Særegent og annerledes fra Oslobandet.
Messier16, progressiv extremmetal

Jeg fikk fatt i bookingansvarlig Tor Jarle Tjåland, som var sporty og stilte seg opp i skuddlinjen for mine spørsmål. Drivkraften for Tor Jarle er kjærligheten til banda og publikum, på tross av at det ikke alltid er like lett å drive med konsertvirksomhet.
Så, da er det en tid siden vi har hatt fokus på Sandnes og klubben der, og Tribute, som er scenen som benyttes. Hvordan står det til?
«Det går relativt bra. Vi har hatt litt utskiftninger i styret i Sandnes Rockeklubb det siste året, med folk som har tatt ett steg tilbake og folk som har trukket seg ut etter lang og tro tjeneste. Så det er litt utfordringer med å komme helt inn i alt arbeidet det innebærer å være en frivillig konsertorganisasjon.
Som mange nok fikk med seg slet jo Tribute kraftig med økonomien en tid tilbake. Det kom inn en del støtte der, så de er over den verste kneika, selv om det jo kunne vært mye bedre.»

Det er en kjensgjerning at Sandnes Rockklubb har baller, makan til seiglivet gjeng skal man lete lenge etter. Hva driver dere? Både når det går bra og når ting kanskje ikke helt går som ønsket?
«Den største driveren, i hvert fall for meg personlig, er bandene og publikum. Det å drive som konsertarrangør på frivillig basis kan være en veldig utakknemlig jobb. Det er mye mas for å få til en konsert, og innimellom så lurer vi nok på hvorfor vi gidder. Men så har du bandene som er innom som takker for muligheten vi ga dem, publikum som skryter over konserten som var, den kommende, kule bookingen og arbeidet som blir gjort. Vi har band som etter å ha spilt for 15-20 mann uttrykker ønske om å komme tilbake. Da er det verdt all banningen og frustrasjonen.»
Dere arbeider på Tribute, det er scenen som benyttes. Hvordan fungerer det samarbeidet? Hvor finnes skillet, om det er noe? Leier dere lokalet, har dere felles stab, eller smelter det hele sammen?
«Vi har samarbeidet med Tribute siden Sandnes Rockeklubb ble opprettet, så det er jo et veletablert samarbeid. Jeg tror vi kan telle på en hånd de konsertene vi har hatt utenfor Tributes vegger. Sandnes Rockeklubb leier Tribute til konserter, der selve billettinntektene går til rockeklubben, og Tribute får barsalget. Det er nok ikke alltid at vi er helt enige om hvem som bør bookes, og hvordan ting skal gjøres, men vi hadde jo ikke fått til et samarbeid i over 20 år om det ikke fungerte.
Som konsekvens av de økonomiske problemene som Tribute var gjennom, har de begynt å booke litt selv, der de ikke kun fokuserer på rock og metal. De har f.eks. polsk hiphop og standup på programmet fremover, og alt er aktuelt.»
Hvor mange består styret/ledelsen av? Og alt er frivillig?
«Vi er per nå 7 stykker i styret i Sandnes Rockeklubb, med litt forskjellige oppgaver. Så prøver vi å rekruttere litt frivillige uten om til konsertdrift, typisk billettsalg. Alt er frivillig, men vi får jo opplevd sykt mange bra konserter.»
Gamle Tribute er som kjent historie, en kultplass uten sidestykke. Jeg spilte der selv for mange og tjue år siden, hehe. Hva savner du/dere ved den plassen? Og hva skjedde med bygget der? Ble det revet?
«Vi savner nok mest selve lokalet og atmosfæren som mer eller mindre hang i rommet, samme hvor mange som var der. Du kunne se på folk som kom inn som ukjente at plassen var godkjent ved første øyekast. Det oste god, gammel rockebule av absolutt alt, fra gamle plakater på veggene, til de innrøkte t-skjortene som hang i taket.
Bygget står enda, men lokalet er bygget om. Det drives nå som biljard og karaokebar, av de samme som eier Tribute. Så om du synes at black metal-konserten på Tribute blir litt i hardeste laget, kan du stikke innom der å ta en trall, eller et slag biljard.»
Og nå er det jo som kjent etablert en ny Tribute. For de som ikke har vært der eller er kjent, er det langt unna? Er størrelsen lik? Og hva er positivt/negativt kontra det gamle lokalet?
«Det kan vel påstås å være et steinkast unna, uansett hvor dårlig du er til å kaste stein. Gamle Tribute hadde adresse Julie Eges Gate 12, og dagens Tribute har adresse Julie Eges Gate 10. For de som er kjent i Sandnes, er dagens Tribute i lokalene som tidligere har huset Helan & Halvan, Storm og Spot.
De nye lokalene er mye større. Det er nå to etasjer, der konsertlokalet er i 2. etasje. Utsolgt konsert i dag er 230 betalende, der det på gamle Tribute var 160. Så det er det mest positive. De nye lokalene har også en fantastisk uteservering på terrassen i 2. etasje. Scenen ble bygget helt ny, så det tekniske nå bare virker. Det var litt utfordringer med den gamle scenen og det tekniske der etter 20 års bruk.
Det som jo er litt negativt er at de nye lokalene ikke har den gode, gamle følelsen og atmosfæren. Og det mangler den gjengen som bare hang på gamle Tribute i helgene, om det var konsert eller ikke. Håpet er at ungdommen kanskje kan bli den nye gjengen. Det er mye kult som beveger seg i undergrunnsmusikken i Rogaland for tiden, så håpet er at de kan finne Tribute etter hvert som de blir gamle nok. Eller før. Vi har vergeløsning på konsertene.
En del av gamle Tribute er riktig nok bevart, ved at mye av de gamle bildene fra veggene er hengt opp i 1. etasjen i de nye lokalene, sammen med div. effekter fra band som har vært innom. F.eks. signert trommeskinn og setlister fra den legendariske konserten med Tomahawk og Melvins.»
Framover ser jeg det er booket mye, akkurat som det alltid er hos dere. Et samlebånd av konserter. Er inntjeningen pr konsert helt grei for dere? At det kan forsvares å ha så mange arrangementer?
«Inntjeningen er ikke bedre enn at vi ikke overlever uten støtten vi får fra bl.a. Sandnes Kommune, regionalt kulturfond Rogaland, Norsk Kulturråd og Frifond. Grasrotandelen fra Norsk Tipping er også et fantastisk bidrag. Vi synes jo at alt vi booker er dritkult, så vi kommer til å fortsette så lenge støtten og inntektene holder.
Det er viktig for oss at Sandnes og Rogaland har en plass som kan gi spesielt unge band en scene å spille på. Så håper vi jo at det blir lagt merke til blant dem som bevilger støtte til slike prosjekter.»
Og hva vil du trekke fram selv av konserter i høst og vinter? Har du selv booket noe basert på egen smak, som ikke har kontaktet deg/dere?
«I oktober har vi to releasekonserter med lokale rockeband. Duckwalk Chuck er kanskje et navn folk kjenner etter hvert, siden de har 25-årsjubileum dette året. 10. oktober blir det releasekonsert for plata 525. Så følger det noe yngre bandet Statsmenn opp med releasekonsert for plata III den 25. oktober.
I november blir det mest metal, i ulike undersjangre der jeg nok gleder meg mest til Manifest (metalbandet fra Trondheim, ikke det tyrkiske pop-bandet, som jeg så noen hadde misforstått i forbindelse med konserten deres på Vaterland) med det spennende, lokale bandet Lilac River som support.
Vi avslutter året med to black metal-konserter i desember, og kickstarter nyåret med irsk folkpunk fra Bergen, før det igjen blir mer variert metal videre i januar og februar. Det svenske heavy-bandet Bombus tar turen innom i mars, og så gleder vi oss selvfølgelig til konserten med In the Woods… og Ωmegashift i april.
Kan også nevne at vi mot sommeren kjører en ny runde med Metal 2 the Masses, en konkurranse for usignerte band, og band på små labels. Vinneren får en halvtime til å vise seg frem på den engelske festivalen Bloodstock Open Air.
Fullt program ligger på Sandnes Rocklubb og hos Tribute.
Det eneste jeg har booket som hovedband, uten at de har kommet med forespørsel, er Dimmu Bongir. I hvert fall foreløpig. Vi får mye forespørsler, som selvfølgelig er bra. Lokal support er mye booket ut fra hva jeg kjenner til som beveger seg i området, og med litt tips fra andre som kjenner det lokale musikkmiljøet. Da prøver vi å matche unge band med sjangeren til hovedbandet.»

Hvor kommer folk fra? Er det i hovedsak lokalt, og Stavanger, som dukker opp? Jeg var selv der en god del tidligere, men turen i bil fra Kristiansand er drøy når man legger til en haug med timer på konsert mellom slagene.
«Det er hovedsakelig lokalt ja, med innslag av folk som kanskje er på besøk hos noen, og litt utflyttere som er hjemom en tur. Vi får litt forskjellige nasjonaliteter da, som er noe av det jeg liker med metalmiljøet. Det er veldig internasjonalt. Av egen erfaring er den mørke metalbula på hjørnet den mest inkluderende plassen du kan stikke innom, uansett hvor du er i verden.»
Føler dere/du at promoteringen fungerer? Jeg ser jo mye på Facebook, men er det andre måter dere jobber på? Det er en jungel på sosiale medier, dessverre, det er nesten slik at man tjener på å begynne å henge opp postere på veggene igjen ;),
«På ingen måte. Facebook er dessverre enda den mest fungerende plattformen for eventer, men det blir vanskeligere og vanskeligere å nå målgruppen vår, spesielt uten å bruke betalt innlegg. Så ser vi også at en del, spesielt yngre folk ikke har facebook.
Vi bruker broadcast, som funger i nettleser og som app, der du får opp alt som arrangører har lagt ut for lokasjonen du har valgt. Tips til de som ikke bruker Facebook.»
Vi er også på Tiktok, og jobber med å få til Instagram, men det er litt kluss der med noen gamle knytinger til mailadressen vår, som det viser seg er vanskelig å fikse.
Tribute.no har også sms-tjeneste.
Plakater er kult, men dessverre er det lite igjen av de gode, gamle plakatveggene. Korktavla på nærbutikken er overfylt, og andre plasser blir plakater revet ned eller klistret over. Vi har heldigvis et par andre uteplasser som lar oss henge plakater inne, så det er noe vi kommer til å gjøre mer av fremover.»
Da skal du få slippe flere spørsmål, du har garantert mye å gjøre. Tusen takk for tiden din, og lykke til med alt som skjer i klubbregi! Har du oppfordringer, ønsker, noe som trenger kjeft, ros, her er en flott plass å hive ut alt slikt:
«Jeg vil jo oppfordre alle til å gå mer på konserter. Vi har full forståelse for at ting er dyrt, og at folk ikke kan komme på konsert hver helg, men om du ser en konsert med et band du ikke kjenner til, så sjekk det i hvert fall ut. Det kan jo være at du liker det. Husk at ALT er kulere live!»
