Trønderne i Manes (Blasfest-aktuelle i 2016!) har jeg fulgt lenge, helt siden Torstein stakk til med den geniale ‘Vilosophe’ under Southern Discomfort i 2003. Jeg har vært så heldig å få sett bandet en del live, og jeg har hatt glede av musikken hjemme. Det er trygt å si at Manes har preget mitt musikkliv en hel del. Samtidig må man jo si at Manes ikke er for alle, det er sedat, merkelig, uforutsigbart, tidvis innesluttet, men alltid spennende, utforskende og annerledes. Jeg fikk fatt i Torstein og pælma et knippe spørsmål mot ham, her er resultatet.

Denne skiva har dere jobbet mye med, hva har vært grunnen til at det har tatt tid med å få den ut? Eller er ikke prosessen slik for dere? Har det vært en forventet bruk av tid for å komme i mål?

Alle bilder + “Be all End all” cover: Ashkan Honarvar

Torstein: «Tja, det er komplekse greier. Vi har ingen definert komfortsone for musikken trygt forankret i en gitt sjanger eller en bestemt besetning (eller instrumentering), så ting har en tendens til å ta litt tid. Musikken blir til ettersom vi jobber med den, og ting blir dratt i forskjellige retninger. Jeg føler selv at jeg har sagt dette til det kjedsommelige, men vi er altså ikke et tradisjonelt band. Vi jobber på en annen måte, og dynamikken er anderledes. Vi liker det slik, på godt og vondt.»

Det har gått en tid siden ‘Vilosophe’ og ‘How The World..’ kom, men det har skjedd litt i mellomtiden når det gjelder plateslipp; ep-er, samlinger etc. Samler man alt er dette faktisk en betydelig cv, men samtidig er dette kun det fjerde albumet siden oppstarten. Dere må bruke mye tid på Manes, for det tar tid å både lage musikk, snekre cover, skape resultater fra ideer, motivasjonen har alltid vært på topp?

«Nei, motivasjonen er ikke alltid på topp. Og ikke alltid hos alle samtidig. Men slik er det. Vi føler heller ikke at det er et kappløp om å gi ut mest mulig utgivelser, eller å ha en jevne frekvens på utgivelsene. Musikken må lages, så kan vi vurdere å gi det ut.»

Dere spiller inn i eget studio? Jeg har kun filer, så jeg er helt på blank groove her. Men jeg mener dere tidligere har jobbet i egne fasiliteter?

«Noe er spilt inn på eget utstyr, men det meste er gjort i Spiren Studio denne gangen.»

Hvordan er besetningen nå i dag? Er det kun en vokalist? Asgeir?

«På Be all End all er det Skei, -viNd-, Rune Hoemsnes og meg pluss Asgeir og Rune Folgerø på vokal. Med store bidrag fra Rune Sørgård på add-ons og produksjon. (Og Stian Kjelstad Granmo og Mathieu Lacroix på studiomagi dem også).»

Wow, snakker om å bomme Yngve 🙂

Manes@Facebook

Og jeg surfet innom Wiki for å se, der er det ikke helt oppdatert på tidligere medlemmer, for både Emil og Tor Arne mangler. Eller teller dere ikke de da de er/var livemedlemmer) Hva gjør disse i dag? Tommy vet vi jo nylig ble med i In The Woods.

«Wikipedia er hva det er. Både Emil og Tor-Arne har bidratt på utgivelser, og ingen av dem er utelatt fra noe som helst. Vi teller dem. Emil synger mye på [view] EP’en og litt på How the world…, pluss at han var med mye live tidligere. Tor-Arne spiller trommer på How the world… og har vært med på perkusjon live hele veien… Vi er og har vært mange i forskjellige sammenhenger. Utover disse har Tom Engelsøy fra Drontheim vært med oss på vokal live i det siste, og han blir nok med på diverse fremover også.»

Og jeg nevnte i anmeldelsen min, som jo er et kjent faktum, at Manes er et tohodet monster. Hva er det som gjør at dere har valgt å slippe så forskjellig musikk under samme navn? Det har aldri falt dere inn å endre bandnavn når dere enten er svarte eller sedate?

«Nei. Vi ser på det som et egennavn, og ikke som en sjangerbeskrivelse. Jeg har dratt denne før, en eller annen plass, men jeg mener det ville vært like dumt som om Peter Jackson skiftet navn når han gikk fra Bad Taste til Lord of The Rings (give or take et par filmer i mellom der)… Manes er navnet på en gruppe folk som lager musikk, og om det lyser rødt på fuzzboksene eller ikke, er ikke relevant etter min mening.»

Les anmeldelsen HER

Blir det mye salg, promo og etterspørsel? Eller er Manes et litt undergrunnsbasert band fortsatt? Er det vanskelig å klatre oppover, eller ønsker dere å være litt skjult fra verden?

«Jeg vet ikke så mye om salgstall på noen av skivene, faktisk. Det dumper ikke akkurat ned fete sjekker i postkassa så ofte, så det er vel en slags indikasjon på ett eller annet. Vi gjør jo lite eller ingenting av konserter for å promotere skivene vi slipper, så det er nok ganske så undergrunnsbasert ja, som du kaller det. Vi har ikke et ønske om å være skjult fra verden på noen måte, men det er jo ganske komfortabelt at vi holder en såpass lav profil, kan du si.»

På denne, i motsetning til ‘Vilosophe’, har dere valgt å trekke tempo og feel helt ned i en veldig nedtonet atmosfære. Det er nær null røffhet, er det her dere er nå? Som personer? At det reflekterer dere som mennesker?

«Jeg vil ikke si det reflekterer oss som mennesker til en så veldig høy grad, egentlig. Be all End All er et lappeteppe av låtmekking og innspillinger over en tiårsperiode fra ca. 2004 og frem til 2014. Mesteparten ble gitt en slags form rundt 2007ish, og har blitt brutt ned og bygd opp siden da og frem til skiva gikk i trykken. Den sier vel noe om oss, på sett og vis, men til hvilken grad er vanskelig å si.»

Jeg vet at det ikke er en fasit, at man vet hva man vil framover, men ser dere for dere at neste skive blir hardere? Hva bestemmer for eksempel om den neste blir svart? Eller uptempo roadwarrior-style ala ‘Vilopsophe’?

«Vi har noen basic låt-ideer liggende, og mange planer, men det er vanskelig å si. Jeg vil tro neste utgivelse kan få litt kvassere kanter, og at det stikker litt flere pigger ut av mørket. Vi får se.»

Live da? Er det stemning for konserter? Dere gjorde jo mange gode giger med Emil og Tommy i sin tid, jeg tror jeg så tre faktisk. Men med dette rolige materialet vil det kanskje bli vanskelig å skape en lignende følelse live? Mulig man røffer låtene litt for scenen?

«Jeg tror vi har spilt 4 av sangene fra
Be all End all live foreløpig, og da var det meste holdt i det landskapet man hører det på skiva. Vi tilpasset en del til besetning og konsertformat, men stemningen var nede på det som burde være nede. Vi spilte tre konserter høsten 2014, to under
Brutal Assault-festivalen i Tsjekkia og en under
Pstereo-festivalen her i Trondheim. Den ene av de konsertene var forøvrig nesten utelukkende
rolig. Den sistnevnte konserten var nok også et personlig høydepunkt for de fleste av oss. Fremover er kun en ting booket, og det er
Dark Bombastic Evening-festivalen i
Transylvania i august 2015. Det blir kanskje noe annet også, men vi får se. Vi stresser ikke akkurat med å skaffe konserter og slikt, vi venter som regel på at fjellet skal komme til oss for å si det sånn.»

Medlemmene i Manes begynner å få godt med fartstid, hvor lenge har dere holdt på? Er jeg på jordet om jeg gjetter på oppstart for enkelte i 88 eller 89? For var ikke en av dere med i for eksempel Suffocation?

«Skei var med i Suffocation fra starten i ’88. De skiftet navn til Atrox ikke lenge etter, av innlysende årsaker. Rune har vel fartstid fra den samme tiden, med Death Express i starten, innom Demogorgon Dawn osv., og til 3rd and The Mortal som kanskje er hakket mer velkjent. Vi har hele gjengen en del år og utgivelser på baken, og alle har diverse andre band og prosjekter på gang samtidig med Manes også; blant annet Calmcorder, Lethe, Drontheim, Atrox, Kkoagulaa, Chton m.fl.»

Og den gang var metallen ganske mye røffere og primal enn nå, hva tror dere er grunnen til at musikken har penset over mot det rolige og flytende? Man så jo noe lignende med Opeth, Anatema, Paradise Lost, Katatonia, In the Woods… Er det det å bli voksen som ligger til grunn, en modningsprosess?

«Nja, det er kanskje det? Jeg vet ikke helt. Er det ikke rarere at band som for eksempel Saxon lager tilnærmet den samme musikken nå, i en alder av 75, som de gjorde når de var 16? Vi prøver på ingen måte å skape en trygg merkevare med Manes, som imøtekommer forventninger og så videre, vi følger egen smak og behag, ispedd doser av innfall, tilfeldigheter og pur faen.»

Jeg takker ydmykt for filene, musikken, og håper dere oppnår det dere ønsker, ambisjonene dere har. Uansett om det er verdensherredømme eller bare å få ut musikken til en knippe mennesker som setter pris på den. Har dere noen ord å komme med på tampen, noe å formidle, her er plassen å legge igjen whatever: ).

«Takker og bukker Yngve! Man kan høre hele Be all End all på Bandcamp (under her – Yj) og man finner den på bl.a. på Spotify. Hele verden kan bli buddies med oss i sosiale medier på Facebook.com/manes.no eller Twitter.com/manesofficial .. Hei og hå!»

Vinylen er i hus her, anbefaler den om noen skulle like låtene som følger, kontakt Torstein og bandet.

<a href=»http://dmp666.bandcamp.com/album/be-all-end-all»>Be All End All by MANES</a>