Selskap: Private/Polymath PR

Release: 27.03.20

Birminghambandet kjører hard og moderne metal. 

Atarka@www

Blandingen av thrash, core og en hard vri, samt en del melodiske innspill, gjør skiva ganske ok å henge med. De har en fin balanse hele veien, og det tror jeg de vinner på. De som liker det harde får hele veien nok, og de som liker at det veksler og at kontraster kommer og lufter, de får også sitt. 

For fans of In Flames, Amon Amarth, Mastodon, Gojira and Killswitch Engage.

Av referansene er det vel litt av alt, egentlig. Og jeg hører heller på Atarka enn et par av disse, og det viser jo at ukjente band ikke nødvendigvis ligger under de store og kjente. 

Spriket var greit, jeg likte ikke alt, men følte de melodiske vokalen bra mange ganger. Den var et pluss i min marg, og hadde tidvis en sår kant. Det var ikke alt den las eg over jeg synes fungerte, men stort sett fant den sin plass. 

Og Nebula var en av de jeg likte best, som skilte seg ut, mens oppfølgeren la seg for mye opp mot metalcore for meg. Men som nevnt, stort sett funka dette bra. Ikke helt det jeg hører for mye på, men det vil kanskje være en fordel når jeg skal gå gjennom en slik skive, at jeg ikke har hørt meg lei.

Mye tøft, mange detaljer, et større spekter enn mange av banda jeg har hørt som jeg finner å ligge i samme nabolag.

7/10

Tracklist:

1. Sleeping Giant
2. The Bastard
3. Tollund Man
4. Golden Snake
5. Miasma
6. The Tempest
7. 731
8. Nebula
9. Shadow Of The King
10. Delacroix