Selskap: Private

Release: 27.09.19

Øksene kvesses, og de treffer tidvis godt.

Metallen er en brautende form for extremmetal, tungt, drivende, brutalt og tungt. Trønderne har en stødig hånd når de løfter til kast.

Axe Toss@Facebook

Det jeg likte svært godt var balansen de hadde funnet mellom dødsmetallen og en moderne form for jordnær extremmetal. En pompøs form for råskap, i mangel av en bedre forklaring. De ser unge og egentlig ganske ufarlig ut på bandbilder, men framstår som to meter høye og skjeggete når låtene gjør fra seg i spilleren min.

Flere låter hadde også hooks som brente seg bra ned i kraniet underveis i lytteprosessen, og selv om de er i grenselandet til å være bygdebøller med rust og rivjern, har de en form for finesse underveis. Melodien som ligger på Cursed for eksempel. Det er en del kult her, i hvordan bandet kjører hybrid på extremmetal og melodiske treff. Cursed er også et godt eksempel på hvordan vokalen bruker melodilinjer, ikke så ulikt det nyere Arch Enemy fikser. Det er likheter musikalsk også, men er man litt inne i metalscenen vil nok de fleste hører at disse likhetene er overfladiske. 

De driver også med episke snitt, og flere partier og låter er majestetiske. Vokalen er brutal, men jeg vil tro at variasjonen og kvaliteten på musikken gjør at flere vil falle for bandets metal, selv om man ikke er større fan av den grove vokalformen. 

Min Frende skilte seg ut, med norsk tekst og vokalroller som både brøler og smører deg med velduftende slagkraft. Denne minner litt om In Vains tilnærming, og en bitteliten tøddel av Purified In Blood.

Axe Toss var rett og slett et gromt band, og en grom skive. Produksjonen var akkurat der den måtte være, i å være røff og tung, samtidig som den pakket inn låtene slik at de framstod nær optimalt. 

Trønderøksa er slipt, pass deg!

Hør flere låter HER .

7,5/10

Tracklist: 

1. Two Moons
2. Deception
3. Hands Of Eir
4. Cursed
5. Wackentown
6. Min Frende
7. Through The Mist
8. Black Candles
9. Condemnation
10. Death And Decay