Selskap: Rob Mules

Release:05.02.21

Sandnesbandet drar enda lenger ned i mørket. 

Deception@www

Denne skiva har gått mye her, og en fordel jeg har oppdaget er at den ikke vokser eller krymper seg etter x antall runder. Den ligger der og holder nivået jeg kom til etter tre-fire omganger. Det er deilig, man flyter på en svart bølge med Sindres flotte growl. For meg som elsker thrash og extremmetal fra eldre dager, og som ikke mister buksa av cookiemonster-vokal, er dette akkurat der grensen går. Og det er en vanvittig bra growl fra fyren, og den kler musikken her knall! I denne stilen er han en av de bedre jeg har hørt, både i den dype regionen, og når det løftes til en litt Schuldiner-snert. Den snerten er ikke for ofte her, den savner jeg faktisk litt fra forrige skive, Epidemic.

Det nevnes i intervjuet, og det er plenty å ta av; dette symfoniske elementet Deception har lagt til. Det er svært kledelig, og digger du storslått ekstremmetal, med tyngde, brutalitet, vegger av synth, her er det lite å lure på.

Jeg har egentlig ikke så mye negativt å si om skiva. Det som vanligvis er et aber funker som noe bra på The Mire; jevnheten, monotonien, veivalseffekten, knusingen. Melodiene, de soloene som jobber i det melodiske terrenget, er knallbra! De tilfører en ny dimensjon til bandets metal.

Rytmeseksjonen jobber tidvis beinhardt, men musikken er mikset ganske kløktig, og det er faktisk ofte denne delen av bandet blender inn og blir en del av låten, at den ikke stikker seg ut. Men lytt litt ekstra, og bruk tid på å lytte bak veggen av metal, så oppdager du mange flotte detaljer. Soloene er nok det som klarer å gnistre mest i lydbildet, når de kommer. 

Jeg ga forrige album 8,5, denne nye er like god, på en annen måte, jeg vil nok påstå at The Mire forsvarer denne karakteren også. 

8,5/10

Tracklist:

1. Remission
2. Return Of The Baphomet
3. Institution Ablaze
4. Sudden Infant Death Syndrome
5. Internal Breeding
6. Forest Of Demise
7. Grasp Of Lilith
8. Acid Reflux
9. Excavation – Burial Of A Child
10. Asphyxia