Selskap: Wormhole Death

Release: 20.02.26

Karmøybandet leverer solid.

Evig Natt@www

Det dreier seg om en mørk, gotisk form for doom/metal med beauty and beast-effekt mellom vokalene. Men det er også mye mer. Det er dypere, samspillet mellom growl og vakker vokal smelter veldig bra sammen. Som musikken. Sammen lager ikke Evig Natt noe banebrytende, men soundet de har er spesielt, så slikt sett har de scoret greit hos meg, siden egenart står høyt. Og gjerne flere tekster på norsk, det trekker opp, for der skinner de.

Når Lyset Svikte står igjen som min favoritt, der finner du alt jeg nevnte over. Sarte partier, helt nede, med dramatiske og svulstige kontraster. Det føles som om de forteller en historie sammen.

For meg som har fulgt gjengen i alle år, er det gledelig at dette nye albumet viste seg å være deres beste så langt. Og det etter en pause på ti år! Det betyr at de ikke har mistet teften, eller mistet sine musikalske personligheter.

Det skal sies at lydbildet, trøkket, dybden, og nivåene, Tom@Green Engine Recording har rattet på plass er en god del av hvorfor Vaketimen låter som den gjør. Siden bandets musikk i seg selv er litt typisk, men med dette særpreget, vil det være avgjørende at det de lager har en solid grunnmur. Eller, husker dere de gamle brønnene som var i skogene før, og på gårdene? Der det var et overbygg, og hvor man åpnet en luke og så rett ned i det mørke vannet? Dritskummelt! Det er nok et bra bilde på det Tom har klart. Bandet har overbygget, men bandet og Tom deler det dype og mørke vannet.

Instrumentale Gråtasaget er enormt fet, litt kort, og overgangen til den tunge starten på Sorrow My World er heftig! Gråtaslaget forteller litt om bandets tilhørighet i folkemusikken, toner som mange innen denne sjangeren, men også artister fra Vestlandet, bruker. Fortellerstemmen de bruker her er også flott, den krydrer veldig bra. Når Kirsten løfter stemmen etter dette får jeg litt frysninger. Denne låten, Sorrow My World, har også elementer av Within Temptation, som er et band jeg liker godt selv, og som gjerne har tyngre låter og et lignende musikalsk uttrykk. Kirsten kan også minne litt om vokalisten herfra til tider.

Jeg er vel ikke voldsomt aktiv innen denne sjangeren selv, men når man hører Evig Natt anno 2026, skjønner man at det er artister her til lands som har internasjonalt nivå. Denne skiva står ikke tilbake for noe jeg har hørt av denne typen deathmetal med doom og goth. Et gjennomarbeidet slipp, hvor låtene vokser. Det er avgjørende, for meg ihvertfall, å høre skiva flere ganger, og komme litt under huden på den. Da oppdager man det vakre og pompøse, det triste og vakre.

De har levert bra.

8/10

Tracklist:

1. Shimmer
2. Last of the Light
3. Death
4. Når lyset svikte
5. Gråtaslaget
6. Sorrow My World
7. In the Darkness
8. Eahparas
9. Tallemaja
10. At the End of the Night