Eivind og Drontheim har imponert med sitt siste mørke musikkstykke ‘Down Below’. Trønderne har skapt noe som kryper under huden, og etter en tid merker man at musikk er mer enn det overfladiske, det forgjengelige. Tematikken er krig, og som Eivind påpeker, «…andre verdenskrig generelt, og mer spesielt hendelsene, menneskene og livet som var i Trondheim, Norge i begynnelsen av 1940-tallet, og den tyske visjonen til Neu Drontheim – Ny Trondheim – den nye hovedstaden for et tysk Skandinavia.»

Bilde. fotograf: Ukjent

HER leser du anmeldelsen av skiva.

Drontheim@Facebook

Nå vet jeg ikke stort om Drontheim, annet enn det jeg har promotert siden du først meldte inn eksistensen tilbake til vårparten i 2015. Er det meningen at det skal være litt hemmelig dette? Litt mysifistisk?

Eivind: «He-he-he, nei det er ikke meningen at det skal være hemmelig, men av en eller annen grunn har det gått under radaren til de fleste. Mystikk er bra, men det er viktig å forstå at Drontheim er et strengt ikke-politisk prosjekt uten noen form for kollektiv agenda på et hvilket som helst nivå bortsett fra det kunstneriske.

Tematisk er det forankret i sterk interesse for andre verdenskrig generelt, og mer spesielt hendelsene, menneskene og livet som var i Trondheim, Norge i begynnelsen av 1940-tallet, og den tyske visjonen til Neu Drontheim – Ny Trondheim – den nye hovedstaden for et tysk Skandinavia. 

Lyrisk kan det betraktes som en del dokumental og delfiksjon, men som en helhet er det fokusert på den mørke og dystopiske samlingen av hørbar, lyriske og visuelle uttrykk som er med på å understøtte den kunstneriske atmosfæren Drontheim forsøker å skape.»

Snorre: «Tror ikke vi har gjort noe særskilt for å være mystisk eller hemmelige. Det dreier seg mer om at vi har tatt tiden til hjelp og ikke hatt spesielt store planer om å gjøre så mye ut av oss før vi har hatt noe solid ferdig. Her har vi opplagt inngått noen kompromiss: Vi inntok gratisfestivalen Ladehammerfestivalen med egne vakter, Billy-jeep, oransje røykbomber og en 5-minutter intro på debutkonserten vår. Vi stengte også av deler av Ilsvikøra for innspilling av musikkvideo til en single og padlet rundt på Trondheimsfjorden med oppblåsbar kajakk for å filme undervanns-plates som jeg brukte i Down Below videoen. (Ps! Gopro 3 black tåler å gå dypere enn 60 meter i empiriens navn!). Så veldig hemmelige har vi ikke vært.»

Jeg elsker det dere leverte på ‘Down Below’, dere treffer den mørke siden av meg. Men, jeg er også litt avventende til å la ledes inn i et for dunkelt landskap, spesielt når musikken har evne til å forføre. Hva vil dere oppnå med Drontheim?

Eivind: «Takk, det var kult å høre :). Vi liker oss godt i mørket vi, og vi liker også å forføre… hehe. 

Det vi ønsker å oppnå med Drontheim er å skape stemninger i form av lyd/bilde som passer godt til vår doku-fiksjon, den alternative historien. Ellers ønsker vi også selvsagt å få fremført dette live på gode scener.»

Snorre: «Drontheim berører jo både noen av sannhetene og uretten vi som nasjon ble utsatt for, men også gjorde mot våre egne under andre verdenskrig. Tre Lovløse Dager er et godt eksempel på dette: Vi falt som fluer i frigjort land… Tematikken i tekst og video vil naturlig nok lede tankene mot tyskertøsene, men allegorien er dessverre like aktuell i dag som etter krigen i deler av samfunnet og verden.

Down Below er en mer fiktiv innfallsvinkel som ser på møtet med den ultimate skjebnen som mang en søster, bror, far, mor og venn møtte under krigen. Hva går gjennom hodet til noen som har sekunder igjen å anerkjenne at kampen er tapt, livet er over og alt man har kjært snart skal forlates? Er det bedre å synke ned i det store intet og stillheten enn å høre og lukte frykten på overflaten? Det meste vi presenterer er overførbart til det mer dagligdagse, misforstå meg rett, og livskriser i fredstid. Vi leverer ikke en ferdigtenkt pakke, her er det lov å tenke selv.

Og for å holde litt i denne tråden; bak det som er av musikk, hva graver dere ned der? Tekster, tematikk, er det bare tomhet, mørke og lengsel?

Eivind: «Vel, du kan vel si at det vi graver i er den alternative historien, eller det vi kaller doku-fiksjon. Vi tillater oss å leke med hva om og parallelle universer i en verden i krig. Vi trenger ikke å holde oss til fakta, og det tillater oss også å droppe bruk av symbolikk vi ikke vil være relatert til. I tillegg kan vi bygge vårt eget univers i en svært godt dokumentert tidsperiode, og også spekulere i alternative slutter og etterspill… 

Du kan si at Down Below er bygget på tema rundt et maritimt WW2-konsept. Selve tittelen er en referanse til ubåtens marine krigføring og den umarkerte graven for mange uheldige sjømenn som gikk ned under 
marine oppdrag under andre verdenskrig. På overflaten var det skrik og infernoer, og nede 
under stillhet og mørke.»

Det er likheter med Manes, ingen tvil, men med Drontheim er det mer organisk. Hvor fokuset er på de tyngre og malende partiene. Mindre elektronisk, mer sjel. Men det er likheter. Hva var grunnen til at Drontheim kom i gang, med tanke på at dere jo hadde Manes, som godt kunne ha formidlet denne musikken?

Eivind: «Drontheim-prosjektet oppstod som følge av en idé jeg fikk i 2006, da vi hadde pause i de andre bandene jeg driver på med (Atrox og Manes). På den tiden begynte jeg å se mange dokumentarfilmer om andre verdenskrig, og det inspirerte meg til å skrive musikk. Etter å ha
skrevet de første låtene kom jeg også på hvorfor det var slik, og årsaken til det var mine bestefedre. De var begge i krigen (på allierte side), og jeg husker at de pleide å fortelle meg mange historier om 2. verdenskrig da jeg var liten. Så det er hvordan jeg ble interessert i denne tidsperioden i utgangspunktet. Og slik jeg ser det, så er det John og Johan som fikk meg til å starte Drontheim, og det er jeg meget takknemlig for.»

Hva har tilbakemeldingene vært? Er det litt slik at promoteringen blir gjort opp mot medier som dere vet er i dette nabolaget? Om ikke, hva sier mediene som kanskje er mindre typisk Drontheim?

Snorre: «Vi har møtt noe motbør fra journalister. Dette var noe vi hadde forutsett tidlig. Noen medier vil ikke skrive om oss fordi vi beskriver oss som uten en bestemt politisk agenda. De tolker dette som at vi synes det er greit at nynazister hører på musikken vår. Jeg regner derfor med at kokker blir spurt om det samme: Er det greit at nynazister, kriminelle 
og mennesker de ikke deler politisk ståsted med spiser maten de lager?
Det minst fascistiske 
hadde selvfølgelig vært å regulere og ha kontroll på hvert eneste individ som hører musikken 
vår, og delt ut rasjoner på sangene de kunne fått hørt.

Spøk til side: Tidvis virker det også 
som at historier fra andre verdenskrig må fortelles fra de anerkjente ståstedene for å 
aksepteres, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg nekter å tro at det finnes en krig med GOD 
vs OND. Begge sidene har litt av alt, og alt avhenger av ståsted.

Julevåpenhvilen i 1914 er et 
særdeles godt eksempel på dette. Britiske og tyske soldater gikk opp av skyttergravene og 
sang julesanger under en svært uoffisiell våpenhvile. Britisk stab likte dette svært dårlig og 
forsøkte å nekte soldatene videre fraternisering med fienden. Hva som er rett og galt i krig er 
så utrolig komplekst.

De som har satt av litt tid til å høre på platen har virkelig likt den godt. Vi har scoret opp i mot 9/10 på nesten alle anmeldelser så langt, og høstet mangt et hyggelig lovord.»

Eivind: «De få tilbakemeldingene vi har fått har vel vært gode, men så langt har det vært alt for få reviews. Så vi får bare krysse fingrene og håpe på at flere oppdager Down Below, samt velger å skrive om den.

En låt med norsk tekst, hvorfor? Det kler dere bedre å synge på engelsk synes jeg, men tidligere nevnte ’Tre Lovløse Dager’ er mektig på sin egen måte. Vil det bli mer norskspråklig neste gang? Og ser dere min sammenligning med Seigmen som akseptabel?

Snorre: «Det er vel nesten umulig å spille dystopisk dronende rock/metal med norsk tekst uten å sammenlignes med Seigmen. Håper allikevel det er plass til et band til i Norge!»

Eivind: «Vi har faktisk flere låter med norsk tekst på lager, men på denne skiven ble det kun plass til en. Det er godt mulig at det vil bli med flere på neste skive som vi forøvrig er godt i gang med. Vedrørende sammenligningen din så er den innafor den, jeg tror faktisk at mange som
liker Seigmen (den mørke utgaven) også kommer til å like Drontheim.»

Hvordan ble innspillingen gjort? Er det gjort hjemme hos noen av dere? Jeg har dessverre bedritne filer og vet ingenting om prosessen eller hvor/hvem. (jeg fikk skive av Eivind etterpå til info :).

Eivind: «Innspillingen er gjort i flere forskjellige studioer, men i hovedsak mitt eget og Spiren Studio i Trøndelag. På Down below gjorde jeg gitarer og det digitale i mitt eget. Trommer, bass og vokal ble gjort i Spiren, som vi også brukte til å mikse albumet. Tre av låtene på
Down Below er mikset av Rune Sørgård og de resterende av Stian Kjelstad Granmo. Albumet ble mastret av Knut Vegard Prytz i Prytz Studio.»

Og musikken, hvem lager, hvem arrangere, tekster.

Snorre: «ViNd står for det meste av musikken. Resten bidrar med tekst, arrangement og skriver nye partier til sangene om det er plass og ønskelig.»

Eivind: «Ofte er det slik at jeg kommer med skisser/utkast til låter, som vi så sammen broderer videre på og former slik vi føler at de bør høres ut i Drontheimuniverset. Når det kommer til tekstene er det ofte slik at en av oss har noen linjer, som vi så setter oss ned med og broderer ut til en tekst.»

Down Below by DRONTHEIM

Jeg falt veldig godt for ‘Dark Passages’, hva er din/deres favoritt? Strengt tatt er jeg en fyr som liker helhet, albumet, og Down Below er en helhet, noe jeg var svært fornøyd med å innta slik.

Snorre: «Deadlight. Den er Drontheim på sitt mest organiske. Selv om jeg er veldig glad i det mer svevende og improviserte midtpartiet av Ship of Fools. Plata ble mye mer nede og organisk enn det som var originalplanen. Det ble mye mer rom for improvisasjon og jamming enn forventet. Vi droppet i tillegg flere av de hardere og mer mekaniske låtene, hvilket betyr at vi har mer krutt med riktig innpakning til senere utgivelser.»

Eivind: «Min favoritt fra Down Below er også Dark Passage, og det er fordi den sangen har en magisk stemning i mine ører. Den gir meg frysninger nedover ryggen og det er bare hærlig!»

Inspirasjon? Det lukter jo en del Sisters, Nephilim etc., er dette en bølge/sjanger som ligger til grunn for deler av det Drontheim skaper av musikk? Jeg er ikke bevandret i denne mørke og litt sære formen som er der ute i dag, til info.

Eivind: «Vel, ingen av de nevnte banda er noe jeg hører på, men jeg skriver som sagt ofte musikk til Drontheim etter at jeg har dykket i WW2 arkivet og blitt inspirert av bilder, film, historier osv…

Tusen takk for et flott album, som virkelig bør ut og fram, selv om jeg tviler. Hadde rettferdigheten seiret hadde Drontheim vært store. Hjertelig for tiden dere hadde å avse, setter stor pris på det. Om du/dere har noen avsluttende ord, oppfordringer, linker, her er et perfekt sted å legge igjen slikt :):

Eivind: «Takk for fine ord Yngve. Og ja, det hadde helt sikkert hjulpet oss masse med å nå ut til folk om vi f.eks kunne ha spilt support for Seigmen noen runder. Uansett så oppfordrer jeg dere alle til å sjekke ut vårt nye album – sett deg ned og lytt på det – bli med oss nede under! Jeg er sikker på at hvis du liker industriell, alternativ metall, post rock, filmatisk og 
atmosfærisk musikk, da vil du elske Down Below.»