Selskap: Apollon Records

Release: 10.07.20

Norske progrockere med nytt album.

Fatal Fusion@www

Det er en god tid siden jeg sist besøkte Fatal Fusion, som har å gjøre med bandets produksjonrate. Tredjeskiva tror jeg ikke jeg har hørt, men jeg gjorde en del på de to første. 

Progrocken har kanskje holdt seg lik det de tidligere leverte, så slikt sett er de mer i sjangeren enn det å være progressive. Og på Dissonant Mind er det flere partier jeg føler trekker inn 60-tallet, uten at jeg helt kan sette fingeren på de det. Jeg oppdaget det først på sistesporet, Broken Man Pt. 2. Også deler av Coming Forth By Day har slike krydderier.

Tre kvarter, fire spor, mange nikker nok anerkjennende til slike detaljer. For meg er det egentlig kulest med lange låter når band som dette kommer med skiver. Man får et bedre grep om hva de vil fortelle, sammenlign gjerne med episoder i en serie mot en tre timer lang film. Det flyter godt, og når man får partier som på åpningssporet er det ikke et fiber i meg som kan se for seg hvordan man kunne ha arrangert slikt ned til tre-fire minutter.

Det er snilt, det er bølger av progressivitet, det er avslappende, det er en miks av hardrock og progressiv rock, og tidvis også lavere i intensitet. Man hører på dette som man ser en film, eller leser en bok; man følger med, hører, fordøyer, tar til seg. Selv om ikke alt traff meg, var prosessen spennende. Og etter litt tid med Dissonant Mind føler jeg ikke at Fatal Fusion har tatt et steg tilbake fra sist jeg lyttet meg opp på de, ei heller har de økt opp til neste etasje. De ligger der de lå, kvaliteten er der, litt tid med skiva måtte til, og man finner etterhvert et bra vennskap med musikken.

Og knall tangentjobbing!

7/10

Tracklist:

1. Coming Forth By Day
2. Quo Vadimus
3. Beneath The Skydome 
4. Broken Man Pt 2