Kingseeker "Daily Reminders"

Publisert mandag 7. feb, 2022

av yngve

Selskap: Private

Release. 21.01.22

Norsk metalcore-/hardcoreband debuterer.

Jeg har vært innom bandet tidligere, klikk HER for artikkel, og da skrev jeg blant annet at "...Oslobandet leverer metal/metalcore, fengslende, tung og rask. Soundet forklares influert av artister som Bring Me The Horizon, Poison The Well, In Flames og Knocked Loose."

Jeg har jo fulgt med i mange år, og sett metalscenen utvikle seg. Når jeg leser metalcore og hardcore er det ikke alltid jeg vet hva som kommer. Kingseeker har denne brølende skrikevokalen, den ligger litt dypere og faller da bedre i smak her, og de bruker denne dualfronten på vokalsiden, hvor en ren og litt emoaktig stemme balanserer. Og det fungerer bra. Men på det musikalske planet synes jeg de er hakket mer bredbeinte, og de er et band jeg tror mange hadde funnet interessant, men hvor flere kanskje har et lite stigma på sjangerbeskrivelsen. Metalcore som sjanger er helt klart like divers som svartmetal, dødsmetal og alt annet, og man har et spenn som gjør at jeg finner både noe jeg misliker og noe jeg liker.

Kingseeker faller greit på godsiden, mye fordi de vet å inkorporere melodier, og stemninger. Det er en del post-elementer, som på det instrumentale tittlekuttet. Det er kløktig å gi lytteren oaser av gode lyder mellom groove og brøl.

Innholdet på Daily Reminders var bra, men det er partier og løsninger som blir litt over på siden jeg pleier å falle av. Når det blir for emo, som på renvokalpartiet på Copium, der er de for snille for meg. Men låten har innslag av hardhauseri, og framstår kun som en låt med biter som faller av.

Bassen er tydelig, og med en feit tung feel. Det liker jeg, og man hører det spesielt godt på Flowered Waterfall. Faktisk spiser bassen av og til opp fokuset trommene kunne fått litt av i enkelte partier, men det er helhetlig ikke noe å si på nivåer og miks, det er bare subjektive oppfatninger. Uansett er det tøft når noen løfter fram de tykke strengene, de blir altfor ofte glemt der nede i miksen.

Et moderne metalband som ikke tilbyr noe nytt, men noe etablert og bra. Det er et marked for slikt, og det gjør seg live. Hvorvidt bandet klarer å skilte med fete punkter på cv-en i kjølevannet av dette albumet gjenstår å se, men jeg krysser fingrene for at pandemien slipper taket, at Kingseeker kommer seg ut og representerer.

Summert er det i lengden litt feil sjanger for meg, men det er allikevel mye her som fenger og funker. Mange har fordommer mot slik metal uten å ha hørt nok og nøye, og sånn er det bare. Jeg har selv klart å få såpass innsikt at jeg hører hva som er run of the mill, hva som er kjedelig og hva som skiller seg ut. Kingseeker er nok ikke innovatører, de har hørt på sine kilder, laget et solid produkt og henger seg på nedover strømmen. Men de har en bra båt å sitte i.

7/10

Tracklist: