Bilde: Vanvidd. Alle bilder, fotograf: Birgit Fostervold, tusen takk for at jeg fikk låne!

To velkjente band for de av oss som frekventerer konsertmiljøet i Agder. Vorbid hadde releaseparty for sitt nye album, Vanvidd dro på med oppvarming, og jeg vil tro de fleste ble litt mykere i kroppen etter hvert. 

Vanvidd, der er det nødvendig å ha en liten faktor av alkoholprosent tror jeg, den svingen de kjører på med er jo som skapt for feststemte mennesker. Samtidig er det mye av det de leverer som holder en vanlig groove, og blandingen virker å ha satt seg bra, og at folk lar seg underholde.

Nytt i kveld var vikarierende vokalist, jeg husker ikke hvem det var, navnet, men det var en skikkelig bra jobb som ble levert. Jeg lekte med tanken på at dette nok var den beste gigen jeg har sett med bandet, men jeg ligger litt lavt med det siden bandets faste vokalist Mathias kan misforstå, haha. Men det ble altså en vellykket vikarjobb. Fyren hadde bra stemme, veldig kul sceneopptreden og et blikk som av og til var en tanke ustabilt. 

Innsatsen til alle var på plass, og jeg vil trekke fram herremannen på tangenter, makan. Også trommeslager Marcus, som jo alle vet også spiller i Vorbid, henter inn mye tøft. Det er noe med å ikke bare ha en finsk ompatrommis, da hadde Vanvidd blitt for samlebånd tror jeg. Med en progressiv galmann bak trommene, som tenker litt annerledes, blir det hele akkurat litt annerledes, og jeg synes de klarer å skille seg ut slik.

Litt ullen lyd i trommene, og uten at jeg tror det er et oppvarmingsband/headliner-problem, var det betraktelig bedre når Vorbid kom på.

Bilde: Vorbid

Vorbid slapp skive, som man naturligvis kjøpte med seg etter konserten. Jeg har dessverre ikke hørt skiva, foruten de singlene som har kommet, jeg har vel kun fått tilgang på noe streamegreier, som jeg ikke bruker tid på. Da er det klart for å nyte denne skiva i helga!!!

Vi fikk stort sett kun låter herfra, men de var frekke nok til å gi oss tittelkuttet fra forrige runde, Mind, og det er utrolig å se hvor tekniske de er. Kanskje mer intrikat enn det de er i dag. Fantastisk å se nybassist Hans Jakob og trommeslager Marcus komme i mål med de verste løpene der, det er helt idiotisk at de klarer det. 

De nyere låtene har jeg hørt et par ganger live tidligere, og denne kvelden kom de enda litt nærmere. Jeg jobber ennå med renvokalen, men jeg tror dette var nødvendig for å vokse, bevege seg, utvikle seg. Og de når kanskje enda flere? Jeg er jo en av de som elsker Michaels snerrende thrashvokal, også når det var på sitt mest intense, men jeg ser nødvendigheten av å variere. Dette er et aspekt jeg gleder meg til å bli kjent med på skiva når den begynner å snurre.

I Mind var det forresten flettet inn et godt stykke av Black Sabbaths selvtitulerte djeveldans, og du verden som de fikset den! Avslutningsvis lekte deg rundt den sedvanlige King Crimson-coverelåten, og nå er de så sikre på seg selv at de gjerne utfordrer det hele. 

Dere som skal se de i Oslo i kveld, på Vaterland, har mye godt i vente. Det er som vanlig en målløs Yngve som ser Vorbid, og ikke skjønner opp ned på storparten av det de gjør. Jeg tenkte tanken på om hvordan det hadde vært å kjøre en konsert foran en gjeng med skolerte folk, musikere fra konservatoriet, det må jo være noe som hadde fått de til å klødd seg i huet?

En fantastisk kveld i Arendal, og der Arendal Rockklub nok en gang var vertskap. Kudos til lydmann for super lyd på Vorbid!

Takk for at jeg fikk komme!

Bilde: Vanvidd

Bilde: Vorbid