Venneslabandet er både skitne og ikke på samme tid. Thrashen de tilbyr har mye svart i seg, men tøyles nok til at de ikke tipper over og blir black.

Å sette meg til å anmelde Sonata Arctica var vel ikke veldig kurant, men det er nok meg som behandler dette bandet best av de fire som anmelder samlet her på siden.

Det er ikke alle som vet at jeg er stor fan av Donald, og spesielt Don Rosa. Ofte sliter jeg med å medgi at jeg synes Rosa er bedre enn Barks :).

Dette bandet fortjener å bli hørt. Extremmetal av høy klasse og et energinivå som ryker.

Blackthrash fra Italia klinger i utgangspunktet ikke spesielt godt, men man skal da vel ikke være fordomsfull, skal man vel?

Ninth Circle kom for en tid siden ut med nytt materiale, også denne gangen er det hardtslående og moderne metal hvor kvalitetssikringen er upåklagelig.

Rekk opp hånda de som har fordommer mot slike band. Tenkte meg det, det var en del. Men samtidig er det mange som liker happy power med folkelementer.

Dette minner meg om en del av banda jeg likte på begynnelsen av 90-tallet, til og med noe av et som kom på slutten av dekaden før. Tøylet thrash med vekt på melodier og kraft...

Svenskene er tilbake med ep, fire låter som ikke overbeviste meg.

Nå er ikke jeg en av følgerne til Kai Hansen, men setter umåtelig stor pris på et par av skivene Gamma Ray har sluppet, veldig stor pris faktisk.