Bernt Sunde har tidligere hatt en liten finger med i spillet i form av studioarbeid for mer kjente Penitent. Her har han samlet et knippe låter skrevet i perioden 1999-2003.

Kruk har greie låter, de har en bra produksjon og ligger i hardrocksvingen hvor nyere Rainbow okkuperer plass, og det er tydelig at de trekker inspirasjon fra 70- og 80-tallets hardrock-dinosaurer.

Svensk thrash, og av den sinna og litt moderne sorten. Men ikke tenk moderne som i noe negativt, det lukter på ingen måte oppdatert av dette.

Polske Turbo har noen skiver på samvittigheten, selv har jeg aldri falt for bandet, og fastslår vel at jeg fortsatt ikke er aktuell som fanklubbmedlem.

Sveitserne i Medusa's Child får vi beskjed om ligger i terrenget Hammerfall befant seg i på debuten, og at de også kan kobles til Gamma Ray og Stratovarius.

I oktober i fjor slapp Slegest sin debut, og for de uinvidde består Slegest av Ese (ex-Vreid) og Ese alene.

The Suicide Kings presenteres som et band som ligger i skjæringspunktet mellom streetpunk og metal.

Litt episk metal? Kunne det smake? Powerworld driver i samme landskap som Primal Fear, men har en mykere power-tilnærming.

Dette er det tredje slippet til britiske Code. Tidligere har de hatt noen norske medlemmer, Vicotnic var med fram til forrige slipp, og tidligere Dødheimsgard-vokalist Kvohst (brite) sang på de to første platene.

Dette bør være bra, for jeg er litt høy på rå metal akkurat nå, og som vanlig er jeg litt tilbakeholden når det gjelder rock'n roll.