Bandet ligger mellom en ganske hard hardrock og en anelse rølp. Det pleier å bety Motörhead-land, men det er allikevel noe med Wartex som holder de litt tøylet.

Navn og titler overlater lite til fantasien. Coveret er cinematisk, og innholdet følger opp med diverse samples fra skrekkfilmer. Like skrekkinngytende som Mortician blir dette likevel ikke.

Disse tre skivene har vel de fleste Annihilatorfans i hylla allerede. Dette er nyutgaver, kom i fjor, og dekket kanskje et behov?

Svenskene i Herod har lagt seg tett opp mot type Cult Of Luna og noe av Isis, det dreier seg altså om tungsinnet, lengtende og mørk musikk.

Neckbreak Nation er aggressive og moderne, de spiller en form for extrem metal som ligger mellom thrash og aggro. Lydbildet er tett og detaljert, det fanger alt som skjer på en nær perfekt måte.

Det er en del tøffe livlige instrumentale partier, men for de fleste vil det nok konkluderes med at andre har gjort det frekkere, tøffere, mer attitydefylt, og generelt bare bedre!

Lord Of The Grave er ute etter å gi deg en god gammel følelse. Rull og tenn deg en feit en, len deg tilbake og åpne øregangene, la de bli fylt av seig og tung sludgy stoner doom ala Black Sabbath, bare drøyere.

...et band som ivaretar og lar seg inspirerer av nomadisk kultur, krigere, du skjønner helt sikkert hvor jeg vil. Det er et band som trikser sammen folkelige melodier med tyngre musikk, ofte metal, og resultatet er ganske bra.

Saxon er Saxon, det er ikke så mye mer å si om det. Denne doble livegreia er mer enn godkjent, det er bra lyd, det er ok med liv og bandet leverer.

De tagges som en operatisk miks av symfonisk metal og prog. Og dette er i tillegg svinebra gjort, det er teatralsk og veldig spennende!