Siden vi er så herlige og utradisjonelle på alt, er det ingen mal og lister, alle fire skribenter gikk sine ville veier og leverte en piece på hva de hadde opplevd og hva som stod igjen som høydepunktene for året som gikk. Vi snakker om skiver, konserter, tanker og ideer, og alt dette i en meget avslappet groove :). Håper du tar deg tid til å lese, kanskje nettopp ditt band er nevnt? Føler du deg utelatt, kan det være du er glemt eller oversett, for det er jammen meg ikke lett å huske alt, spesielt når man begynner å trekke på årene som noen av oss 🙂 (Yj).

Les del 1, Steinar, HER.

Musikkåret 2014 for Arni Sørlie

Javel, så har det saktens godt nok et år, og du og du så innholdsrikt på musikkfronten. Fete plateslipp, råfrekke konserter, gode overraskelser, og mye fest og moro har det blitt. Hadde jeg hatt en større harddisk, hadde jeg sikker kunne husket mer også, men det er så mye som skjer i musikken for tiden at det er umulig å få med alt, samt man får med så mye at ting detter litt bak….for mye blir det, musikk er jo den store lidenskapen, ihvertfall i mitt liv!

Skal vi se….tror det første som ga året en opptur var Gamma Ray når de i vår slapp Empire of the Undead. Ikke en plate man hører i stykker, men de har evne til å ha 2-3 knallfrekke låter på slippene sine, og da har man jo etter hvert et godt knipe herligheter når man først skal dryle skikkelig powermetal ut høyttalerne. 

Så var det duket for årets første festival, og i tradisjon tro besøker jeg Karmøygeddon. Stemningen er jo en opplevelse i seg selv, festene er voksne og bandene bra. Største overraskelsen var bandet 77, de tar vel over for AC/DC etter hvert? Rått bra festerock, og et maskineri live. Hva maskineri angår, så er Kreator-konserten det største minnet, den fikk meg edru på 20 sek. Det var så sykt bra at jeg ikke hadde valg, jeg fikk akutt trang til å delta i moshpiten…..joda, det tok ikke lange tiden før jeg stod på toalettet med hele trynet fult i blod, nesen gikk løpsk etter at en albue traff meg i piten. Litt må man regne med når man som 37 åring skal menge seg med ungdommen, så minnet er vel verdt sitt innhold!!

Ikke mange ukene etter gikk turen til Sweden Rock, og nytt for året var at jeg tok med kidsa på 7 og 9 som en prøvelse på hva de synes om rockefestival. Etter å ha blitt kastet av toget (ikke spør, lang historie, og jeg er enda overgitt over konduktørens mangel på sosial intelligens), tatt feil tog, og møtt masse interessante mennesker på veien, kom vi nå endelig fram. Tips, ikke reis når det er togstreik;-).

Største opplevelsen for kidsa, og for meg, var Powerwolf med sitt sceneshow og utrolig bra gjennomførte konsert. Kostymer, messe, tale and what not, kjempekult. Ellers fikk vi sett både WASP, Black Sabbath, TNT og en haug med andre band, men det er klart at det blir litt annerledes festival når barn med, det blir jo mye på dems premisser. Uansett, en utrolig kjekk opplevelse.

Som den festesugne rockekroppen jeg er, bar det helgen etter til København, rettere sagt på Copenhell Festival. Uten kids, ansvar og hemninger gikk jo det som det måtte gå….det ble en lang fest det! Men litt husker man, og ikke minst My Dying Bride på liten scene gjorde inntrykk, damn som de vet å lage stemning. Clutch, Twisted Sister, D-A-D er blant de gode innslagene mellom alt det harde for meg. Litt hard lineup for min smak, men stemningen, effektene, ordspillene, og ikke minst de som jobber på festivalen er verdt besøket i seg selv.

Så gikk det plutselig mot høst, og det en etter det andre godslippet haglet inn i cd-hyllen. Høstens store for meg ble:

• In Flames med Siren Charms
• Unisonic med Light of Dawn
• Wolf med Devil Seed
• Evergrey med Hymns for the Broken (hmm, har visst blitt litt soft….det var da som søren, ha-ha).

I august fikk jeg også endelig sett en skikkelig rockekonsert i Stavangers nye konserthus, og ingen ringere enn Steel Panther fikk den æren. Godt hva som er sett, men de var mest humor i 2009 (?) på SRF, litt oppbrukt nå, men helt klart et bra humorband, og kjekt at veggene i konserthuset fikk sin dose grapsesnakk fra scenen….ikke så rene nå som før konserten disse veggene, he-he;-).

Så, ja så kom årets beste, Brit Floyd-konserten. Dette var tredje gang jeg så dem, og hver gang tenker jeg bare at de må være verdens beste tributeband. Fatter ikke at de kan få det så likt, ned til minste detalj, meget imponert hver gang!

Ellers har Chevys Rock`n Roll Bar servert masse konserter gjennom hele året, og best husker jeg et band (husker ikke navnet, YJ?) med masse laser på hendene. De brukte så mye røyk at brannalarmen til slutt gikk, kanonshow med bonus det må en vel si…ganske action når brannalarmen går i en kjellerbar med MASSE røyk og folk. Husker det godt!! (Var det Mandalittene i Dimenzion Psychosphere? Yj).

Av plater som jeg har skrevet om gjennom året er det 3 stk. som har kommet over 8 i karakter, og kanskje jeg kan gi de litt mer promo ved å liste opp her? Det er jo mye undergrunn, så må jo promotere det vi kan!

• Fading Bliss med
  From Illusion to Despair. Knallbra doom uten sidestykke!
• Split Heaven med
  Devils Bandit. Fet heavy/power fra Mexico med litt outlaw rockevibe.
• Serpent Venom med
  Of Things Seen and Unseen. Nedstemt stoner/doom med attitude.

Der er vi vel ca. kommet til tiden nå, og året er snart omme. Et fantastisk år var det, og jeg håper neste blir likeså. Main prio neste år blir å jobbe opp eget band som jeg startet i høst, så se opp for navnet Steelburner utover våren! (hahh, egenpromo, er det lov mon tro?) Ellers takk til alle mann alle som har vært med å gi året musikalsk innhold, venner, lesere, konsertarrangører, familie….

Ps, et lite på tampen tips, et slipp som kom nå i desember. Har ikke hørt det nok til å mene for mye, men While Heaven Wept sin Suspended of Aphelion virker til å være en vokser som kommer inn under topp ti 2014 hos meg. Den blir nok romjulsplaten i år for min del :).

Takk for det gamle, tuddeliduu!!

***

Så var det Rubens tur til å lire av seg noen ord 🙂

Oppsummering 2014

Med en temperert Austmann Kaffeporter i glasset og splitter nye The Deathtrip – Deep Drone Master-vinylen i spilleren er jeg klare for å oppsummere noen få høydepunkter i året som har gått. Og hvorfor ikke starte med The Deathtrip…

The Deathtrip kom med sin debut i midten av november, og siden vinylen kom i hus har den blitt spilt omtrent ustoppelig. Makan til oppvisning i black metal. Host og Aldrahn har virkelig sluppet ei plate som vil leve med meg resten av mitt liv. Host står for låtskrivningen, og mannen har virkelig skrevet ti knallgode låter. Jeg har fulgt bandet siden Aldrahn fortalte meg om det, dager etter oppstarten mer eller mindre. De fleste låtene på plata var jeg kjent med fra før, men det uttrykket de har denne gang, med ekte trommer, er bare så sinnsykt rått. Vokalen til Aldrahn har alltid vært en favoritt, og på Deep Drone Master gjør han en av sine beste jobber noensinne. Dette er et mesterverk fra start til slutt. Spekket med fete riff, knall arrangementer og uslåelig vokal er dette så absolutt ett av årets høydepunkt. Akkurat nå er det The Deathtrip som gjelder for min del…

Manes spilte både sin første konsert på trøndersk jord på 10 år, og kom endelig med en oppfølger til How the World Came to an End. Be All End All heter det nye verket, og plata er blitt spilt endel, men havnet dessverre litt i skyggen til The Deathtrip som jeg fikk omtrent samtidig. Den har ikke sneket seg helt under huden ennå, men er godt på vei. Og konserten de spilte på Dokkhuset tidligere i år var virkelig en opplevelse. Det var som å gå 10 år tilbake i tid. Samme folkene i lokalet og Manes på scenen igjen, endelig. Det var etterlengtet for alle og ikke en eneste jeg snakket med hadde ett eneste vondt ord å komme med. Be All End All skal så absolutt få mer spilletid, for en ting er sikkert, plata er god som bare juling. Manes er endelig tilbake, så får man bare håpe de ikke blir like teite som etter How the World Came to an End og kødder med fansen.

The Ruins of Beverast slapp plata Blood Vaults – The Blazing Gospel of Heinrich Kramer i fjor, men den havner på lista i år: Dette fordi den har vært med så mye i år at det føles som om den kom nettopp. Det går en rød tråd gjennom utviklingen i de fire platene Alexander von Meilenwald har laget under TROB-banneret, og Blood Vaults er en perfekt oppfølger til Foulest Semen of a Sheltered Elite. Mer doom, som forventet, men fortsatt ravnsvart og sinnsykt gjennomtenkt. Mannen er en gudegave til metallen av mørkere sort, og jeg kommer så absolutt til å følge TROB til det er dødt og begravd. The Ruins of Beverast er en bauta innen ekstrem metall.

Anathema er alltid til å stole på når det kommer til fullengdere, og Distant Satellites er så absolutt ikke noe unntak. Smekret med vakre melodier og såre vokallinjer fortsetter de med sin emosjonelle og deilige rock.  Jeg har vært fan siden jeg var 10-11 år, og foruten en liten pause etter Eternity, som den gang gjorde meg skikkelig forbannet, har Anathema alltid vært i hjertet mitt. Alle platene blir jevnlig spilt, og jeg blir aldri lei. Makan til låtskrivere. Jeg elsker Anathema, lettere kan det ikke bli sagt. De spille på et følelsesmessig nivå som treffer meg og alltid med en nerve. Takk for at Anathema fins…

Jeg vil også trekke fram en konsert som ikke har noe som helst med metall å gjøre, men som står som en av årets absolutte høydepunkter innenfor musikkverden. I oktober dro jeg og kjæresten min til Helsinki for å se svenske Lars Winnerbäck spille på Savvoy Teaterri, og det ble en opplevelse som gav oss bakoversveis. Vi er begge store fan av mannens musikalske verk og tekster, og konserten med ham ble helt vanvittig utrolig. Knallperle etter knallperle fikk vi servert, og det var så absolutt ingenting å klage på – annet enn at vi skulle ønske han spilte
lengere. Folkelig artist til de grader med en sekk full av kramgoda låtar, det kunne jo ikke bli annet enn et lite høydepunkt. Lars SKAL vi se igjen!!!!

Tusmørke – Riset Bak Speilet kommer vi ikke utenom. Herlig mørk progressiv rock med tilbøyeligheter mot de mørkere makter. En oppvisning i god gammel prog med god tekster og arrangement som er enestående. Jeg er svak for Tusmørke`s brygg, og også denne gang traff de meg rett i hjertet. Spilt uhyggelig mye også denne. Jeg ga den til min far i bursdagsgave, og etter noen runder konkluderte han med at «musikken er bra, men blir litt for mørkt for meg». Han om det, plata er god som gull…

Andre høydepunkt som fortjener og trekkes fram fra i år blir Ulver og Sunn o)))`s verk, Terrestrials. Fantastisk nydelig, som alltid når Ulver er involvert. Ikke blitt spilt så mye som jeg trodde, men vi er ikke ferdige med hverandre vi. Jeg må selvfølgelig også trekke fram Trolsk Sortmetallboksen Century Media slapp nå like før jul, fantastisk vakker sak som alle som liker Ulver bør eie 🙂

Terratur Possessions må også trekkes fram. For de uinnvidde er dette en label som slipper black metal av aller høyeste kvalitet. I år er vi blitt servert et verk av islandske Sinmara som er ufattelig bra. Aphotic Womb heter plata og den er full av fete riff og knall vokal. Et lite mesterverk i seg selv den. Svartidaudi slapp også en EP som er verdt sin spilletid i gull. The Synthesis of Whore and Beast er en flott kassett/10″ som viser at bandet virkelig kan levere. Så absolutt ett av mine favorittband det…

Hetroertzen og Dødsengel gav ut en split sammen kalt Capax Infinity, som så absolutt er verdt å nevne. Begge band er favoritter her i gården, og denne splitten er blitt spilt ihjel omtrent. Ekstremt flotte band å sette sammen på en split, og det kunne jo ikke gå galt. Hetroertzen er i disse dager ut med ny plate, Ain Soph Aur, sluppet av Lamech Records og Terratur Possessions. Den er bestilt og kommer nok til å stå som en av årets sterkeste utgivelser når den endelig har kommet i hus. Satan som jeg gleder meg…

Det samme kan sies om Ascension`s nye plate, The Dead of the World, som kommer ut på julaften. Gleder meg som en unge til den for Ascension er også en favoritt her i gården…

2014 har levert mye bra, dette er noe av det. Lista kunne så absolutt vært lenger, noe er sikkert glemt. Beklager til de som er glemt. Til alle som har gjort dette til et bra musikalsk år, MANGE TAKK!!! Verden ville ikke vært det samme uten dere. Dere gjør den til et bedre sted. Iallefall for meg.