Selskap: Nuclear Blast

Release: 30.09.16

Det er ikke så mange femme-frontede band jeg liker.

Epica er ikke blant de heller, men denne skiva viser fram et band som jeg skjønner at folk liker. Det er ikke bare tyggegummi og tomme skall. Greia her er at de har en del tøffe låter, og tyngde, det redder mye. Men, det er også en nerve av kvalitet her, som fikser slik at Epica skiller seg ut i mengden denne typen band utgjør – og den er relativt stor.

Epica@Facebook

Faktisk er skiva lett å spille gjennom, og like, det er ikke hverdagskost med slike band for min del. Jeg sliter noen ganger når det blir for svulstig, og tviholder på formelen med å holde seg til et par-tre artister i slike grupperinger, men Epica har med denne skiva klart å snike det ene beinet inn i varmen. Det imponerte meg, selv om min person og musikksmak ikke nødvendigvis er noe mal for å bli imponert over slikt ;).

Et solid album, og om jeg husker riktig, noe av det bedre de har gitt ut…? 

Et par klissete saker er det i låtmaterien her, men på det jevne er det kurant og fett det meste. Om du da takler symfonisk metal med dame i front og en del hollywoodsk feel :).

7,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. Eidola
2. Edge Of The Blade
3. A Phantasmic Parade
4. Universal Death Squad
5. Divide And Conquer
6. Beyond The Matrix 
7. Once Upon A Nightmare
8. The Cosmic Algorithm
9. Ascension – Dream State Armageddon
10. Dancing In A Hurricane
11. Tear Down Your Walls
12. The Holographic Principle – A Profound Understanding Of Reality