Selskap: Battlegod Productions

Release: 20.05.16

Mandalsbandet har jeg fulgt tett i hele Heavymetal.no’s levetid, vi kan vel si at vi har vokst opp sammen ;).

Men jeg er skrudd sammen slik at ikke lar slikt påvirke med, jeg er ærlig og anmelder det jeg hører, uansett hvor hyggelig et band er eller hvor koselig en arrangør er. I tilfellet Harm er det jeg irriterer meg mest over mangelen på framgang. Da sikter jeg til hvor de er kontra hvor mye fett de har levert. Og hvor lenge de har holdt det gående. Hvor trykker skoen? Jeg vet det jobbes nå, og jeg oppfordrer alle til å sjekke og støtte. Harm er et fett band, en trio med knallbra karer, flinke musikere og et pågangsmot som de fleste kan misunne dem. Thrashen de leverer er nok ikke den mest trendy, ikke her i landet ihvertfall. Men det er thrash, skikkelig Slayerthrash, og det er kompromissløst så det holder. Her tar man ingen fanger, man driter i alt og alle, turer på og ser seg ikke bak eller til siden et eneste øyeblikk. 

Trioen består av en rytmeseksjon, Steffan på bass (og vokal) og Kevin på monstertrommer, og Nicolay på all gitar. Jeg elsker riffene, de lever godt på de. Rytmikken er tosidig, enten hamrer de løs eller de har denne frekke midtemposaken gående. Jeg er nok mest på det siste, men liker også at det fyres igang. Balansen er litt i favør til det kjappe, derfor vil kanskje skiva framstå som litt røff for en del – og som jeg var innom, kompromissløs. Like it or not, thrash metal er ikke bare midtemporiff og band som siler ut fra fortiden og smelter sine egne retrobrygg, thrash skal være litt for de spesielt interesserte, slik det var før
Metallica gjorde suksess. Harm kan kanskje tape litt der, for det er ikke nødvendigvis veldig bredt appellerende, men liker du extrem metal, og thrash, er det helt klart en skive du bør sjekke ut. Jeg har spilt den maaaange ganger i skrivende stund, og med en spilletid på 40 minutter er det null problem. At mange fyller spilletiden maks innen denne sjangeren er ikke alltid lurt, det er bedre å ta en Harm
, å gi folk en grei dose slik at man klarer å holde seg på beina noen runder.

Harm@Facebook

October Fire er et kraftig album, en kraftplugg. Med det fantastiske coveret, den svært forseggjorte digipacken og helheten generelt, tror jeg ikke de skal ha noe problem å hanke inn spillejobber eller velvilje. Men jeg opplever at det ikke er så lett her i Norge, mulig de må profetere litt utenlands først? Og så komme hjem til ferdig dekket bord?

Favorittene lå nok i de låtene som hanker inn litt tyngde, som Shadow Of The Slave og Executioner. Jeg hadde selv sett at overvekt av tyngre riff ble et faktum, men Harm er der de er, take no prisoners. Noen ganger ligger de litt tett opp mot de tyske thrasbanda som har en tendens til å framstå som litt ensartet, bare dasker avgårde, men Harm har heldigvis mye krydderier og partier som brekker opp. 

7,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. Devastator
2. Executioner
3. Trying To Grow Wings
4. October Fire
5. Kill The King
6. Shadow And The Slave
7. Red Stone Souls
8. In These Moments
9. Bad Omen