Full tittel: «Red In Tooth And Claw»

Selskap: Dark Essence Records

Release: 28.10.16

Odølingene er ute med nytt album, og det var jeg svært spent på.

Jeg har fulgt denne gjengen i årevis, jeg elsker bandet, både på skive og live. Noen album er over andre, og jeg må medgi at det ikke helt løsnet her på denne nye. Desiderata var den siste kanonen, Eight Ways hadde mye, men det er Deadlands, Desiderata og All Flesh som får meg til å miste balansen. 

De har blitt roligere, i mangel av en bedre forklaring. Bp, gitarist, fortalte meg at han synes det var mer tenner nå på denne, mulig det er øret som hører. 

Madder Mortem@Facebook

Låtmaterien er mer sentrert i vuggende og flytende partier, det er mindre av disse groovy, metalgreiene de gjorde så bra – og som fungerer vanvittig bra live. En av de hardere sakene ligger under i form av et videoklipp. Jeg fikk med meg et par nye spor når de spilt i Kristiansand sist, og uten å huske hvilke låter det var, likte jeg det den gang. På skive er det også svært bra, men for meg som har fulgt de lenge, er det også en annen side av saken; hvordan er denne kontra det eldre? Det er en uunngåelig sak, det å henge denne opp sammen med resten av diskografien. 

De følger mer opp i mønsteret de la med Eight Ways, og litt av de de startet på Desiderata. Isolert sett er Red In Tooth And Claw en sterk skive, og jeg vet at noen som oppdaget bandet med denne virkelig setter pris på innholdet. Jeg kjenner også noen som svelger unna alt, og liker denne like godt som noe av det eldre. Jeg er mer der at jeg innser at vridningen her ikke treffer like hardt som Deadlands, og at Madder Mortem modnes og prøver ut nye musikalske territorier. 

Etter noen runder og en del tid sammen med skiva er jeg fornøyd, det hele ligger der og bobler i typisk Madder Mortem-tempo, med riff og rytmer som i første lytt virker streite, men hvor de kløktig har lurt inn små finurligheter. For Madder er et band som liker å jobbe der, med detaljer og å flørte med den musikalske finmotorikken. Live er de hardere enn det de er på skive, ihvertfall på denne siste, så Madder Mortem er fortsatt et band man ikke helt hvor man har – annet enn at det alltid er kvalitet. 

For meg ble nok skiva et steg tilbake i forhold til perioden jeg liker best, men som band er de fortsatt ett av de norske som ligger helt der inne i musikksenteret mitt.

7/10

Tracklist:

1. Blood on the sand
2. If I could
3. Fallow season
4. Pitfalls
5. All the giants are dead 
6. Returning to the end of the world
7. Parasties
8. Stones for eyes
9. The whole where your heart belongs
10. Underdogs