Selskap: Silver Arrows Records

Release: 23.05.14

Mercury Moon er et rockeband som spiller en form for moderne alternativ rock med vekt på gode melodilinjer og røffe gitarer.

Ingressen er et utsnitt av bandets promoskriv, og når jeg sitter og hører på skiva i nattens sene timer, slår det meg at den forklaringen rett og slett er veldig treffende.

Gjengen som utgjør Mercury Moon har fartstid fra musikermiljøet i Buskerud fra slutten av 90-tallet får vi vite, men som MM snakker vi kun om et par års levetid så langt. De forteller også at de primært er et liveband, men jeg synes de fungerer fint på skiva også.

Mercury Moon@Facebook

Utrolig spennende er det ikke, men jeg betviler at gøtta har innovasjon som målsetting. Musikken er melodiøs rock, den er grei. Selv påpeker de at inspirasjonen trekkes fra både 80-tallets hardrock- og metalhelter og 90-tallets grungeband, noe jeg både er uenig og enig i. Jeg hører ikke veldig mye metal her, ei heller veldig mye grungetyngde. Men man kan ikke slåss med slike uttalelser, for det er jo forskjell på å la seg inspirerer og hvordan det kommer ut i musikkform. Uten veldig mange sammenligninger kan jeg til nød hører en anelse Thin Lizzy på noe av arbeidet i Fighting, en tittel som ikke er ukjent for fans av Lizzy :).

Ikke alle sangene slo ned her, men tittelkuttet var prima. Ellers gikk det litt på det jevne, uten at jeg egentlig finner mye å trekke for. Det kommer litt an på ditt ståsted og referanser, men dette er stilsikkert og greit gjennomført. Hverken mer eller mindre. Jeg likte når de ble litt lengtende, når de lot seg føre ut av de stereotypiske rammene og lot spesielt vokalen lede an.

Lydbildet er passende til denne formen for rock, låter/lyd går godt sammen. Ikke en maxutgivelse, men heller ikke noe å kimse av. Litt enkelt uttrykk, men også gjennomtenkte låter som arrangeres bra. 

6/10

Tracklist:

1. The Untouchable
2. Heroes Are Falling
3. Walking On the Edge
4. Fighting
5. Got a Gun
6. You Left Me
7. Until That Day
8. Underneath the Falling Sky
9. Blinded
10. I Can’t Stand It