Selskap: Private

Release: 15.07.16

Engelskmennene har levert et kvalitetssikret produkt. 

Los Ritual låter både fett og rått, drivende og bra. Mye av grunnen tror jeg er at de har vett til å flette inn melodier i de groovy riffene. Det er ikke så mye som skal til før et band fikser å låte litt friskt ser dere.

Skiva er et resultat av pledging, kampanjen skrev jeg om HER

, og med det har bandet ordnet sakene uten å være avhengig av selskaper. 

Låt for låt hamrer de seg gjennom albumet, og oppskriften fungerer. Dette er øs og oktan, hånd i hånd. Her oser det både selvtillit, selvinnsikt og negler som har godt med skitt under seg. Lyden, i alle ledd, er knall, det virker som om alt har klaffet med denne skiva. 

Det er en uptempo form for stoner dette, hvor man har et snev av Fuel med Metallica i de fleste sporene. Det vil ikke si at de ligner, for all del, men du vet hva jeg snakker om, dette velfungerende drivet.

Vokalen er røff og i grensen mellom tøff rock’n roll og ekstremvokal. Her er bandet som Volbeat burde se opp for. Danskene er slik jeg hører det kjedelige, Raging Speedhorn ligger kanskje ikke så altfor nær, men toucher noe som gjør at jeg allikevel velger å bruke referansen. 

Tyngden de varierer med på Evil Or Mental er frekk. 

Hva som gjør at denne skiva treffer meg vet jeg ikke, for vanligvis er dette en stil hvor det går mange på dusinet og hvor de fleste låter likt. Raging har en del typiske greier selvsagt, men uansett er det noe som gjør at Lost Ritual får huet over vannskorpa. Et par låter blir litt repeterende, men skiva er fortsatt solid og fortjener et dytt.

Fett cover er det også.

7,5/10

Tracklist:

1. Bring Out Your Dead
2. Halfway To Hell
3. Motorhead
4. Evil Or Mental
5. Ten Of Swords
6. Dogshit Blues
7. The Hangman
8. Shit Outta Luck
9. Comin’ Home
10. Unleash The Serpent