Razorbats, verdensherredømme!

av yngve

Razorbats Camp Rock1 Fotograf Yngvar SørensenEnergisk band, Razorbats, og når jeg får vibber til oppveksten med drivende rockeband, da spisser man ørene. Og når Razorbats i tillegg er sykt overbevisende, sykt proffe og sykt rett i trynet, da er det en plikt å inkludere de her på Heavymetal.no. Jeg tok en prat med bandet, som svarte bra og gjorde hele greia leseverdig. Gitarist Kjetil er på motsatt side av det virtuelle bordet.

Edit: 27. november, live i Kristiansand, Onkel Aksel, dagen etter på Ambolten i Kvernaland.

Sånn, da var det endelig på tide å inkludere Razorbats i intervjuavdelingen, ikke bare som nyhetsflash :) Velkommen skal dere være!!

"Takker og bukker! Dette er et godt sted å være!"

Razorbats@Facebook

Jeg har jo fulgt utviklingen siden dere fyrte opp første gang, og var ikke sjokkert over at skiva ble så bra som den ble. Opplever dere dette nå som skiva er ferskvare? At folk og bransjen "skjønner" greia til Razorbats?

"Tja. Hvis jeg skal være litt ærlig, så er vi ikke så sikker på om vi skjønner det selv! He-he. Vi har fra starten av hatt en holdning om at vi skal la musikken vi kommer opp med definere oss, mer enn å ha en plan fra starten av for hva slags band vi skal være. Vi har alle vært i band før, der vi tilhørte en bestemt sjanger og måtte holde oss innenfor den. Derfor ville vi at Razorbats skulle være et band der vi bare begynte å spille og ikke tenkte for mye på hva vi skulle være.

Til å begynne med var vi nok mer en del av Oslos punk-undergrunn, men vi utviklet oss kjapt mot mer melodiøs hardrock slik vi kjenner den fra 70- og 80-tallet. Vi har blitt sammenlignet med mange forskjellige band fra den perioden, som Kiss, Cheap Trick, Def Leppard og Hanoi Rocks, i tillegg til band fra 90-tallet som Turbonegro og Backyard Babies. De fleste bandene som blir nevnt er uten tvil band vi har hørt mye på og har stor respekt for. Mange av dem er også band vi hørte på da vi vokste opp, så vi har nok blitt mer påvirket av den musikken enn vi egentlig er klar over. Det er rart med det, men du finner egentlig ikke ut hva du er før andre folk får høre musikken din og forteller deg hva de hører!

Vi merker veldig godt når vi er ute å spiller nå at folk har savnet et band som oss, og publikumstallene våre har mer enn doblet etter at vi ga ut Kids of the 70s som første singel fra plata. Fansen sier ofte at de har savnet et band der man kan synge med på låtene og som liker å underholde når de står på scenen. Det har kanskje vært litt mangelvare de senere årene med melodiøs allsangvennlig hardrock.

Når det gjelder bransjen har vi jo fått en del radiospilling på bl.a. P3 og P13, pluss at vi ble invitert til å spille live hos Ruben på P3. Vi tar så klart det som et tegn på at folk i media ser på oss som noe, om ikke nytt, så i hvert fall annerledes og spennende. Vi merker det også på booking til klubber og festivaler. Det har jo ikke kommet så veldig mange nye band som spiller denne musikken de siste 10 årene, så vi får nok litt ekstra oppmerksomhet som følge av det."

Hvorfor akkurat dette navnet? Merkelig, men kult. Jeg ble litt lurt til å begynne med, og trodde det dreide seg om noe litt mer pønka enn det dere faktisk var.

"He-he, det er du ikke alene om! Det er ingen dypere mening bak navnet enn at det høres kult ut. Vi het først The Heat, men det var umulig å finne oss hvis du googlet navnet eller søkte på YouTube, Spotify o.l., så det var mest av nødvendighet at vi skiftet navn. Kanskje ikke tidenes kuleste bandnavn historie, men sånn er det i hvert fall. Bassisten kom opp med navnet, og det er visstnok våpenet til tegneseriefiguren Green Goblin eller noe sånt."

Self Destructo, selskapet, er dette noe eget? Og distribusjonen via Musikkoperatørene er jo ganske rå, de er kanskje ikke så kjent inne metal, men de er store og sprer nok skiva ganske kapabelt.

"Self Destructo Records er et amerikansk plateselskap tilknyttet Turbojugend, som er fanklubben til Turbonegro. De startet med å gi ut en tributeskive til Turbonegro, og har nå utviklet seg til å bli en rimelig fet label med mange kule band fra bl.a. USA, UK og Europa. Av mer kjente band har de The Meatmen, Against the Grain og Peter Pan Speedrock. De pleier å samarbeide med ulike distributører og promobyråer i ulike land, så i Norge er det Indie som hjelper til. De har jo mange av de beste norske rockebandene, så vi syntes det var et naturlig valg. De igjen samarbeider med Musikkoperatørene."

Har dere slagplanen for verdensherredømme klar? Turneer, merch, intervjuer. Eller tar dere det helt kuli og lever livet som før? Og tar det litt som det kommer? 

"Verdensherredømme! Smak litt på det ordet! Det er så deilig! Vi har store ambisjoner for bandet og tar det på ingen måte som det kommer. Har null trua på at ting skjer helt av seg selv, så vi skal ut og jobbe ræva av oss. Det blir forhåpentligvis rundt 12-15 konserter på turnéen i Norge denne høsten og vinteren. Så planlegger vi å spille inn en ny sjutommer i januar, som skal ut før sommeren. Vi begynner nå straks å jobbe med festivaler neste sommer, og håper det blir en god runde ut av det.

Neste høst skal vi spille i utlandet, og var allerede avtale med et svensk band som heter Zero Zero om å være med dem i Sverige og Danmark. Vi skal også bli med The Hip Priests i England og jobber med å få til et par turer til Tyskland, Spania, Frankrike og Hellas. Vi har begynt å få litt oppmerksomhet ute i Europa, og har så vidt vært i samtaler med et ganske fett bookingbyrå på kontinentet. Innimellom der må vi også få til å lage en ny skive. Ting kan forandre seg kjapt, men det er i hvert fall planen!"

Jeg er såpass oppe i årene at jeg husker tidsperioden jeg mener dere har hentet mye av inspirasjonen fra, som jeg føler er midt på 70-tallet, bommer jeg på det? For det er en spesiell tid det der, ikke tidlig eller sent i denne dekaden, men det som skjedde midtveis. 

"Det er nok ikke skivebom det nei. Vi er ganske enige om at den beste musikken ble laget på 70-tallet, og at det meste av rock etter det i varierende grad stjeler av band fra denne perioden. Ikke at vi på noen måte mener det er galt å stjele! Akkurat der tok mor feil! Midten av 70-tallet var vel på mange måter perioden der bluesen forsvant mer og mer fra rocken, og vi gikk over litt æraen med arenarock bandene. Det var også der punken begynte så smått å påvirker retningen på rocken, så det er kanskje noe i det?

Vi er absolutt fans av band fra den perioden, som Blue Oyster Cult, AC/DC, Aerosmith, Kiss og Cheap Trick. De har i stor grad lagt grunnlaget for mye av det som kom etter. Hvis du i tillegg blander inn litt tidlig punk, som Ramones, Dictators og Sex Pistols, har du nok grunnmuren av inspirasjonskildene våre. 

Men det er også andre ting, som kanskje ikke høres så godt. Flere av oss er også veldig glad i garasjerock samt alternativrock fra 80-tallet, som The Replacements, Hüsker Dü og The Saints. Selv lærte jeg mer eller mindre å spille gitar ved å spille med til skivene til det amerikanske metalpunk bandet L7. Jeg er litt alene om det, men jeg digger 90-talls punk og er veldig påvirket bl.a. Bad Religion, Rancid og The Bouncing Souls. Ikke sikker på om det kommer like godt fram på skiva, men det flere som kommenterer at de hører litt poppunk i musikken vår."

12006333 424735631070149 7449017187672555530 NOg også en del tidlig 80-talls melodisk hardrock er her, jeg fant faktisk en del referanser til Leppard anno Pyromania, føles det greit? Jeg elsker den skiva og den tidlige perioden til Leppard, så det er absolutt et kompliment.

"Det er et kompliment vi gjerne tar i mot! Digger Def Leppard, og jeg tror en del hører at vi også i stor grad lager poprock med fokus på refrenger, harmonier og hooks, akkurat som de gjorde. Det er dessverre blitt en glemt kunstform å lage noenlunde enkel og catchy hardrock, som folk får lyst til å synge med på. Det er mange knallbra rockeband i dag, men jeg får litt følelsen av de er redde for å underholde folk, at det er viktigere for dem å lage musikk de kan få kred for i et eller annen undergrunnsmiljø, framfor å forsøke å underholde de store massene.

Internasjonalt har det vel ikke dukket opp et eneste virkelig stort rockeband de siste ti årene, så band som Foo Fighters og Green Day selger fortsatt ut arenaer over hele verden. I tillegg til gamle helter som AC/DC og Stones da. Synes det er veldig rart, siden de fleste strengt tatt ikke liker sær alternativrock. Se bare på hva Oslo Ess fikk til da de kom på banen med sin melodiøse poprock ispedd en dæsj punk. Det tok jo helt av! Og det er dem vel fortjent for å våge å legge hodet på huggestabben til kredmafiaen."

Hvordan ser storyen ut da? Hva har dere gjort før? Er dere kanskje så unge at dette er det første ordentlige bandet? Jeg har gjort null research på denne biten, så surprise me :)

"Det tror jeg at jeg skal klare! Vokalisten Even og trommisen Knut kommer fra et garasjerock band som het Sonic Bandits. De hadde litt på gang før de ble oppløst for rundt fem år siden. Bassisten heter Stig og startet i det nå legendariske hardcorebandet Alltid Jaget. Han har også vært med i crustbandet Summon the Crows og turnert hele Europa med dem, i tillegg til å ha spilt med bl.a. Rampant Dogs, Knuste Ruter og Ronny Pøbel. Jeg spilte første i poppunk bandet Abnormal før jeg var med å starte thraspop bandet Surferosa på begynnelsen av 2000-tallet. Vi turnerte hele verden før vi ga oss i 2010. Så det er folk med veldig ulik bakgrunn i dette bandet og det er kanskje noe grunnen til at vi sammen lager musikk, som i stor grad er tilbake til utgangspunktet for de andre bandene vi har vært med i? Hvis vi hadde møttes på en pub når vi var 20 år gamle, hadde vi nok heller slåss enn å snakka om å starte band sammen! He-he, men det er kanskje litt det samme som at folk etter stund ute i den store verden savner stedet de vokste opp og flytter hjem igjen?"

Hvor tror dere selv dere vil slå til best? I hvilket publikum tror dere bandet vil falle i smak? Metal? Rock? Indie? Dere er jo litt spesielle, ikke mange velger denne formen for rock.

"Vi håper jo at vi krysser over i mainstream og ikke må forholde oss til noen streng subsjanger! Vi bryr oss fint lite om å prøve å passe inn et bestemt sted, siden det på mange måter er det vi har prøvd å slippe unna ved å starte Razorbats. Folk vil uansett alltid høre musikken vår ut fra det de selv digger, så det spiller egentlig ikke så stor rolle hva vi definerer oss som.

Når vi er ute og spiller så sier de litt yngre at de hører f.eks. Steel Panther og The Darkness i musikken, mens de eldre nevner bl.a. Cheap Trick, Kiss og Def Leppard. Det er sånn sett viktigere at de synes det er kult å høre på oss enn hva de definerer oss som. Men vi synes jo det er utrolig kult at folk hører så mange forskjellige band og tidsperioder, men likevel er enige om at vi er steintøffe uansett om de er 22 eller 55! Det gir oss også håp om at vi kan bryte ut av forventningen til en undersjanger og bare være rockebandet Razorbats."

Hvordan har anmeldelser og uttalelser fra venner og bekjente vært så langt? 

"Tilbakemeldingene så langt har vært veldig bra! Det vil alltid være noen anmeldere som helst vil ha noe mer nyskapende, men vi er på ingen måte enige i at man trenger å være avant-garde for å være bra. Den første anmeldelsen vi fikk var fra et amerikansk blad og de omtalte musikken vår på følgende måte: Fucking the entire history of rock ’n roll into one radio friendly glory hole! Jeg synes egentlig den setningen der oppsummerer veldig bra hvordan mottakelsen har vært så langt. Vi er de første til å innrømme at vi er mer opptatt av tradisjon enn innovasjon, så når folk da jubler for at det kommer et band som lager catchy hardrock uten å rote seg bort i å på død og liv skulle være, så blir vi mer enn happy! Vi fikk også en helt strålende omtale i Scream Magazine og han hørte mye de samme innflytelsene som du nevner."

Og her ser du hva Heavymetal.no mente om skiva.

Vinyl? Var dette et must? Formatet er jo ganske pop for tiden, men musikken dere spiller "krever" jo nesten å bli fanget på et svarte gullet også :)

"Blir faktisk både svart og rødt gull! To av gutta i bandet er vinyljunkier, og det er samme er folka i plateselskapet, så det var nok ingen vei utenom nei! Fysiske utgivelser er mer som merch å regne for tiden, og det er helt klart mange som digger å ta med seg en fet LP sammen med bandskjorta fra konsert. Sjøl er jeg fint lite opptatt av format og hører stort sett på Spotify. Kanskje jeg bare er lat og gjerrig…"

Har dere noen oppfordringer? Hva vil dere si til de som ikke har peil eller vet ha de har i vente? Hva vil dere bruke av propaganda mot de som famler i blinde og som dere ønsker å overbevise?

"Først verdensherredømme og nå propaganda!? He-he! Føler egentlig ikke noe stort behov for å overbevise noen som helst. Hvis denne praten kilte nysgjerrigheten din, så synes jeg du skal dra på deg den utvaska (sett inn ditt favoritt rockeband) t-skjorta di og kommer deg på konsert med Razorbats. Så kan vi slå av en prat etterpå og forhåpentligvis går du full og fornøyd hjem med ny t-skjorte og en fet plate under armen!"

Dessverre skal jeg ha en operasjon, ikke hjertetransplantasjon om noen gjettet det, når Razorbats kommer til Kristiansand 27. november, dessverre.

Jeg bukker og takker ydmykt for tiden dere hadde å avse til Heavymetal.no, og håper dere bruker meg for det jeg er verdt :) Avsluttende ord, om det er noe dere brenner inne med, føres her:

"Inviter over noen kompiser, jekk en øl og skru anlegget på full guffe med de herlige tonen fra Def Leppard, AC/DC, Kiss og Turbonegro Når dere begynner bli keen på noe nytt, så slenger dere Camp Rock på spilleren og forlenger festen et tiår til!"