Selskap: Season Of Mist

Release: 29.09.14

Islendingene imponerte meg stooort i Haugesund for en tid tilbake, og jeg ble nysgjerrig på hva jeg hadde gått glipp av.

Solstafir@Facebook

Vel tror jeg tekster og budskap bommer en hel del på meg, for dette er visstnok islandsk hedensk metal. Om det er stor forskjell på islandske hedninger og andre er for meg ikke kjent, men vi får la de tagge seg selv og heller høre på musikken.

Den beskrives av selskapet som en «..unique blend of metal with beautiful melodies, psychedelic moments and a strong undercurrent of classic-/hard rock», og det er midt på trynet riktig.

Stemningene og atmosfæren er helt enorm, låtene ligger tett opp til noe av det Nick Cave gjorde med Bad Seeds, og hvor det hele er pakket inn i metal. Produksjonen tror jeg de har jobbet mye med, ikke for å nødvendigvis få et teknisk perfekt, men for å fange den følelsen som de har ønsket – og oppnådd.

Det er en majestetisk fornemmelse under hele avspillingen, og jeg tar meg i å tenke tilbake til tiden når Thule kom med Natt-skiva, ikke at Solstafir toucher nordlendingene, men i den forstand at man blir fanget og ønsker å fokusere 100% på musikken. I dag, med multitasking og andre drittgreier, er det rett og slett en oase når slikt skjer.

Et vakkert, sterkt og modent album. Om jeg hadde sjekket ut dette om jeg ikke hadde fått med meg konserten jeg innledningsvis nevnte? Trolig ikke. Om jeg kommer til å spa meg tilbake og sjekke ut tidligere skiver? Trolig ikke. Jeg er i en kjip posisjon hvor det raser inn musikk og hvor jeg nesten alltid må se framover, dessverre. Men Ótta er handleverdig om du lurer på det. 

8/10

Tracklist:

1. Lágnætti 
2. Ótta 
3. Rismál 
4. Dagmál 
5. Miðdegi 
6. Nón 
7. Miðaftann 
8. Náttmál