Fulle titler: Disturbing The Peace/Dangerous Game

Selskap: Arena/METAL MIND PRODUCTION

Release: 11.11.13

Hva skjedde så med Alcatrazz etter at Malmesteen forlot skuta og ble suksessfull soloartist? Joda, vokalist og bandsjef Bonnet tauet inn nok en strengebender som ble relativt godt kjent i ettertid 🙂 Erstatningen kom i form av Steve Vai.

Distrurbing The Peace: Jeg skal ærlig innrømme at disse to mid 80-tallsskivene ikke falt i smak den gang eller nå. Det er glattere, det er mer poppete og det er, vel, det er mye mer mainstream og tannløst.80-tallet gjorde jo mye vondt, mange band eksperimenterte og vannet ut brygget sitt. Mange prøvde seg på litt kommerse vrier, og mange prøvde å følge i fotsporene av de store banda som gjorde suksess på Mtv. Alcatrazz hadde vel en liten hit med God Blessed Video, en låt jeg grøsser litt når jeg hører. 

Dette er melodic aor-historie, men det mangler mye i å skulle overgå debuten. Mange vil nok være uenig med meg, for det finnes utallige fans av denne epoken til Alcatrazz, så jeg må nesten bare slå fast at det falt feil for meg. Som med Malmsteen er det kanskje litt kuriøst for Vai-tilengere?

Låtene har svakheter og styrker, men det er ingen spor jeg falt eller faller veldig hardt for. Sorry.

Disse nyutgavene tilgjengeliggjør skivene, det skal de ha, for jeg vil tro en del gamle fans ønsker å ha disse på cd. Og med bonusspor (General Hospital og Kree Nakoorie fra debuten pluss Koujou No Tsuki) er den interessant for samlere.

***

Oppfølgeren husker jeg svært godt, Dangerous Games var en av disse skivens som prydet baksiden av musikkblader i min ungdom. Man kjøpte ofte skiver uten å vite noe om innholdet, det gjorde ihvertfall jeg, så det ble en del bomkjøp :). Dette albumet må jeg rett og slett si jeg ikke husker mye av, om jeg i det hele tatt hørte gjennom greia i sin helhet. 

Et par covers ligger blant låtene, faktisk åpner skiva med Its My Life. Ikke en dårlig versjon, men ei heller en veldig spennende låt i utgangspunktet. I tillegg kjører de på med Bee Gees’ ‘Only One Woman’! Jeg har ingenting mot BG, men denne lukter powerpop-ballade så ille at jeg nesten blir småuggen. Den er langt på vei bra gjennomført, men er noe svulstig. Her grenser Alcatrazz over i å være et rockeband som jeg mener mistet de siste restene av det som var og som kunne ha vært. 

Enkelte låter rocker bra, som Undercover og No Imagination (skivas beste to ifølge meg), men jevnt over smaker det for mye Tina Turner og Phil Collins til at jeg bryr meg. Samlere og komplettister, vær så god, dere andre trenger ikke disse to albumene.

Disturbing 4/10
Dangerous 4/10 (svak)

Tracklist:

Disturbing The Peace

1. God Blessed Video
2. Mercy
3. Will You Be Home Tonight
4. Wire And Wood
5. Desert Diamond
6. Stripper
7. Painted Lover
8. Lighter Shade Of Green (Instrumental)
9. Sons And Lovers
10. Skyfyre
11. Breaking The Heart Of The City
12. General Hospital (Live at The Country Club, Reseda)(Bonus)
13. Kree Nakoorie (Live at The Country Club, Reseda)(Bonus)
14. Koujou No Tsuki (Live In Tokyo)(Bonus)

Dangerous Games:

1. It’s My Life
2. Undercover
3. That Ain’t Nothin
4. No Imagination
5. Ohayo Tokyo
6. Dangerous Games
7. Blue Boar
8. Only One Woman
9. Witchwood
10. Double Man
11. Night Of The Shooting Star
12. Hiroshima Mon Amour (Live at The Country Club, Reseda)(Bonus)
13. Suffer Me (Live at The Country Club, Reseda)(Bonus)
14. Somethin’ Else (Live In Tokyo)(Bonus)

Alcatrazz@www