Full tittel: A Split Worse Than Death

Selskap: Grindscene Records

Femveisspliter er artige greier, selv om internett har gjort denne typen utgivelser mer overflødige enn hva de tidligere var. Og for grindcore, der man lett blir lei, er korte sekvenser med et band ofte nok og spliter således passende.

At det er store forskjeller lydmessig, også hva volum gjelder, er et faktum man må leve med på denne typen utgivelser.

Første band ut er Foetal Juice. Åpningslåta er, ikke overraskende, en intro, uten at vi snakker rolig stemningsmusikk av den grunn. Og den avsluttes med lyden av toalettbesøk. De øvrige låtene er kjappe og intense, med duellerende vokalister, en av dem gurglende, den andre mer hvesende. Riffkvaliteten er helt ålreit, og det går fint an å la seg fenge i små doser av dette bandet, men produksjonsmessig funker det ikke optimalt da verken bass eller trommer har drømmelyd.

Basement Torture Killings er neste band ut, og volumet senkes brått. Disse gutta er råere og tightere, og det hviler noe nesten maskinelt over den tette lydveggen gutta får fram. Også her benyttes to vokalister, den ene med snerrestemme og den andre med standard growls. Låtene druknes litt i den grøtete lyden, men voldsomheten i det hele er tøff. Nå varierer man heldigvis tempoet noe, og bandet funker hakket bedre enn Foetal juice, uten at jeg lar meg friste til en fullengder med gjengen.

Decimation er tredje band ut, og det er klart for tyngre grindcore med innslag av groove. Vokalen er tydelig i lydbildet, og fyren med mikrofonen varierer stemmebruken godt. Låtene er varierte og bør kunne kle livesettingen godt. Tekniske ferdigheter vises også fram i små doser, men det er brutalitet og trøkk som er vektlagt. Decimation er verdt å merke seg for dem som trives der grind og death møtes.

Vi er over halvveis, og det er klart for Zombified. Umiddelbart dras vi kjapt ned tempomessig, og helvete skimtes plutselig rett rundt hjørnet. Det varer dog ikke lenge før vi er tilbake i mer kjente farvann. Førstelåta preges av guttural vokal, blastbeats og en dæsj disharmoni, og de tre låtene sett under ett blir en heller monoton seanse. Tight og brutalt er det så visst, og en av skivas absolutt beste låter dukker opp i form av Immolation Race. Her er man innom et litt dystert mellomparti, og bandets grind/death innehar mer atmosfære enn hva som er normalt. Et band med potensial til fete ting.

Siste band er Nailed, og de går rett i strupen på deg. Relativt tungt, kjapp og nedstemt brutalitet er hva det handler om, med kjellervokal, og også disse gutta har kurante tekniske ferdigheter, blant annet vist i form av gitarsoloer. Bandet blir likevel noe monotont i lengden i og med at tempoet og rytmikken varieres lite.

Alt i alt en trivelig undergrunnssak dette her, der Decimation står igjen som det beste bandet av dem fem, og de to første som de svakeste.

-/-

Tracklist:

Foetal Juice: 

1. Introjuice
2. Colostomy baguette
3. Reel big fetus
4. Revolt
5. Twisted fister

Basement Torture Killings:

6. Tapestry of putrid genitalia
7. Dr Eugenes smile
8. 24 hour convenience store beheading
9. Broken glass and a underpass
10. The white chapel murders

Decimation:

11. Honour killing
12. The proliferation
13. Revulsion
14. Expelled to the furnace

Zombified:

15. Of sadist and surgeon
16. Circle of parasites
17. Immolation race

Nailed:

18. The spire of sins
19. Devoid of humanity
20. A bane upon the eyes
21. Neuro linguistic programming 

Grindscene Records