Selskap: Agonia Records 

Release: 28.05.13

Italienske Aborym har jeg fulgt siden de i 2003 slapp det fantastiske albumet ‘ith No Human Intervention’, og når de i 2010 slapp ‘Psychogrotesque’, var jeg ikke beskjeden med superlativene. Så jeg var ganske så spent når ‘Dirty’ kom i postkassa. 

Etter første lytt var jeg bare irritert, ikke særlig imponert over det de hadde kommet opp med. Etter andre lytt la jeg vekk skiva. Jeg trengte avstand og tid til å fordøye dette. Dermed gikk Dirty i glemmeboka for en god stund.

Med stor skepsis ble den funnet fram igjen for en tid tilbake, og jeg stålsatte meg for en ny runde med elektronisk og infernalsk ekstrem metal. Det er veldig gjenkjennelig som Aborym, men de elektroniske og industrielle elementene framstår for meg som mye mer fremtredende enn før, noe som igjen gjør dette, igjen for meg, til en mer ekstrem affære.

Irreversible Crisis åpner Dirty, og er låten jeg liker minst på plata. Det er mye bra i låta, men midt å kommer en rekke irriterende vokallinjer som låter bare helt jævlig. Det rett og slett ødelegger totalinntrykket. Derfra går det heldigvis bare oppover. Skiva trengte, som de andre skivene jeg har hørt av bandet, enkelt og greit bare litt tid.

Dirty er en helvetes ekstrem affære, enten de kjører på i et satans tempo eller på de roligere og meget så industrielle partiene. Selvsagt tilskrives bandet mye av grunnen, men også lyd og produksjon på Dirty er av det ekstreme slaget. Lydbildet er pakket av detaljer, og plata er i så måte en utmattende affære. Og etter mange runder i spilleren må jeg si Dirty er en god oppfølger til Psychogrotesque, og bandet har virkelig tatt steget videre når det kommer til den elektroniske/industrielle biten. Uten å miste sin særegenhet. Kanskje til og med forsterket den.

Aborym er sikre i det de gjør, og de trakterer sin instrumenter på upåklagelig måte. De begynner jo å få noen år på baken nå, og Dirty er gjengens sjette fullengder. 

Aborym@Facebook

De har fortsatt evnen til å overraske, på mange måter. Ta vokalbiten som kommer før soloen i låten I Don`t Know, nydelig er den, men ikke hverdagskost i Aborym`s univers. De gjør rett og slett som de vil, driter i å please mengden. Og i mine ører lykkes de med det. Nok en gang..

Det satt langt inne denne gangen. Jeg setter ikke denne like høyt som forgjengeren, men det er for all del en veldig bra og fet plate. Aborym krever tid, tålmodighet og søkende ører. Man må ha ganske så åpent sinn for å slippe inn denne gjengen – og heldigvis har jeg det.

Det er originalt.

Det er tøft. 

Det er ekstremt. 

Det er detaljert. 

Det er rotete. 

Det er jævlig mye lyd. 

Det er komplekst bråk. 

Det er galskap overført til lyd. 

Det er Aborym!

8/10

Tracklist:

1. Irreversible Crisis 
2. Across the Universe 
3. Dirty 
4. Bleedthrough 
5. Raped by Daddy 
6. I Don’t Know 
7. The Factory of Death 
8. Helter Skelter Youth 
9. Face the Reptile 
10. The Day the Sun Stopped Shining