Selskap: Target Records

Release: 26.05.14

Gitarist Søren Andersen bør være kjent for en del av dere, denne karen kjenner vi fra Glenn Hughes-band og som tidligere gitarist i White Lion.

Skal jeg være ærlig husker jeg ikke fyren i White Lion, en slik er det av og til. Det er så mye info at noe faller ut underveis.

Bandet får vi vite er en homeage til gitarer, at dette er en skive full av maximum rock’n roll med gitaren i sentrum. Det jeg hører er egentlig bare litt kjedelig hardrock med melodiøs vokal som ligger i en litt baktung bluesaktig sfære. Det tar aldri av for meg, låtene er fulle av klisjeer, det er en litt overprodusert følelse over det hele og de tar ingen sjanser. 

Dette er like deler aor og hardrock, men en happy vibe liggende som et slør over. Jeg fant ikke gleden i dette, til det var sangene rett og slett for kjedelige.

Electric Guitars@Facebook

Sistelåten blir dratt fram kraftig i presseskrivet. Dette er en nesten ti minutters sak hvor bandet har dratt inn flere gjester og lister opp tolv soloer fra forskjellige gitarister. Denne er instrumental, soloene kommer som perler på en snor og dette er faktisk ikke ille å høre på. Fortsatt helt i tråd med min oppfatning av bandet; trygt, klisjé etc., men jeg lever godt med så fine soloer jeg.

Vakkert, rolig, litt hardt, korrekt, trygt. 

4,5/10

Tracklist:

1. Four Leaf Clover
2. Break It Up
3. So Far Away
4. Easy Way Out
5. Spotlight
6. Never Mind The Dog
7. You‘re On Fire
8. Ronnie
9. Elevator Blues
10. Baby I Love You
11. Horsefly
12. Hero Of Mine