Selskap: AFM Records

Release: 23.05.14

Min elsk til liveskiver har dabbet av ganske mye siden jeg var yngre, nå er det veldig nødvendig at en konsert er visuell også, men det dukket kun opp audiofiler på Udos siste liveutgivelse.

Men, Udo er jo en artist jeg har fulgt siden barnsben, og jeg er glad i veldig mye av det han har hostet opp som soloartist. Det er ikke vanskelig å kose seg, men med Accepts nye og sterke tilstedeværelse gjør denne litt slitne tyske bulldoggen ørlite overflødig synes jeg. Vel har han veldig mange kule skiver på cv-en, men det går mye i det samme for tiden. 

Denne riffbaserte metallen Udo har spesialisert seg på, ofte med enkle tekster og titler, slår kraftig når de treffer, men det er også en grense for hvor lenge man kan strekke seg opp til øverste hylle når superlativene skal deles ut. 

Udo@Facebook

Låtvalget på denne skiva er helt ok, selv om en enkelt Accept-låt kan være noe i underkant for de som møter opp. Udo har flust av låter som absolutt bør være med på en setliste, men jeg tror de fleste hadde sett at et par Accept-spor i tillegg til Metal Heart hadde vært ok. 

Spredningen er grei, han plukker greit fra mange av skivene sine, spesielt liker jeg Future World, som er representert med blant annet Trip To Nowhere, Stranger og Future Land.

Hvor mye som har blitt gjort i studio etter rå-innspillingen vet jeg naturligvis ikke, men jeg savner bittelitt livefeel. Det er litt lite pigger ute i produksjonen, bare tenk tilbake til Accepts
Staying A Life. Energien der var absolutt.

Som med en del av gamlekarene, type Motörhead og Maiden, har Udo for min del livets rett, men i tillegg begynner det å skrante i min entusiasme når det ikke oppleves som noe annet enn nok et album. Udo er i fare for å havne her snart, men Accept ligger vanvittig dypt hjertet mitt, så enn så lenge skal jeg ikke hamre ned, men heller være litt moderat i å trekke poengene fra tieren. Sekseren er helt fortjent, men jeg tror ikke denne vil gå veldig mye framover, så basert på forventet levetid er det nok en femmer, men basert på de låtene som spraker seriøst rompe her, er sekseren kanskje et hån. Hvem vet, mulig skulle jeg anmeldt hver låt 🙂

6/10

Tracklist: 

1. Intro
2. Steelhammer
3. King Of Mean
4. Future Land
5. Cry Of A Nation
6. Trip To Nowhere 
7. They Want War
8. Never Cross My Way
9. Stranger
10. Stay True
11. In The Darkness
12. Azrael
13. No Limits
14. Mean Machine
15. Burning Heat
16. Metal Machine
17. Devil’s Bite
18. Go Back To Hell
19. Timebomb 
20. Holy
21. Metal Heart