Svart metal, episk og melodiøs, vil du ha billetter?
Efreeti, introvert og spennende extremmetal
Efreeti er et merkelig band, dette er musikk som innbyr til dypdykking. I anmeldelsen av singelen ‘The Saffarid Dnasty’ skrev jeg blant annet:
«Det er fortsatt en type extremmetal som ligger i et sært landskap, hvor jeg sist trakk inn Celtic Frost som forklaring. Nå er de nok litt mer innadvendte, de leker seg litt mer med en form form avantgarde, og sjekker du ut partiet som starter 4:22, skjønner du hvor jeg vil. Dritfett! Efreeti er et band som jobber aktivt med å skape særpreg, og fortsetter denne utviklingen kan vi fort få et nytt norsk egenartet band.»
Velkommen til Heavymetal.no, hyggelig å ha dere her 🙂
«Jo takk! Har pleid å stikke snuten innom av og til. Digger siden du har fått til!»
Man takker og bukker!
Og dere var så kule at dere kjørte konkurranse på denne singelen for en tid tilbake, det setter vi stor pris på. Har dere fått noen tilbakemeldinger fra folk som har hørt greia? Utover venner og bekjente?
«Det har vært dårlig med tilbakemeldinger egentlig, men nå har ikke målet med singelen vert å utvide fanbase – mer for å gi folk som allerede har hørt OM oss en mulighet til å høre PÅ oss, uten å slite seg igjennom øvingsdemoer. Det ble trykket veldig lite eksemplarer, og alle har funnet et hjem nå, så vidt jeg vet.»
Et framtidig samleobjekt med andre ord :). Hør sangen på Spotify.
Jeg likte dette veldig godt, jeg er fan av band som tenker litt avant garde og ikke kjører seg fast i spor. Hva ligger til grunn for musikken? Er det spesielle band som er stiftet til hjerterota, som fikk dere til å utvikle Efreeti på denne måten? Eller er det andre medier, bøker, filmer etc, som er med på å forme bandets utvikling og utrykk?
«Akkurat Saffarid Dynasty ble til en i løpet av en (lang) kveld samarbeid med bassist i bandet, Marius Solli. I det jeg/vi lager sanger, tror jeg ikke vi tenker så mye på inspirasjonene, det går mer på dagshumøret og hva vil vi få lytteren til å føle av nettopp denne historien. Jeg er litt sær når det kommer til inspirasjoner, vil jeg påstå. Det tidlige som Dr.Dre produserte for Eminem og Snoop har en skikkelig tøff feel på seg. Selv om det ikke er så variert og spennende i lengden. Av metalband drar jeg litt fra Tesseract og Periphery med tanke på det atmosfæriske, tar preg av Devin Townsend med en del riff, og etter hvert en dose av Obliteration og Black Sun Aeon, forhåpentligvis.
Selve konseptet
Efreeti (Flertallsform av Efreet, alternativ skrivemåte av Ifrit) er såpass nerdete at det var fra et spill (Heroes Of Might and Magic 3, spesifikt). Ifriter er en form for en demon, eller mer bestemt en Djinn. Spesielt interesserte for finne ut resten! Jeg har blitt glad i å skrive om skapningen som er rota i historiene våres, men av og til er det rett og slett bare frustrasjon eller andre følelser som tar over og skriver sanger uavhengig av andre ting.»
Coveret var mildt sagt bra, får vi backstoryen? Hvem sin ide var det? Hvem mekka? Ga dere kunstneren pekepinner?
«Helt enig! Jeg er veldig stolt over å kunne bruke den kunstneren. Han heter Casey McKinley, en kul fyr fra statene.
Backstoryen kan du selvfølgelig få; Vi tar utgangspunkt i Islamiseringen i Afghanistan ca. år 1000. Hvor godt det stemmer over ens meg fakta bryr jeg meg ikke kjempemye om, siden vi likevel skriver fiction. Det kommer inn en hær av nye menn for å ta over en by, og det gjøres hardtslående. Den gamle kongen får et fint tilbud likevel; han kan få en høy rang i hæren mot at han leder an for den nye religionen. Dette avviser kongen med et spytt i ansiktet, før han blir torturert. Mens han ligger i smerter blir han spurt en siste gang om å lede den nye hæren, og aviser nok en gang. Da bærer det bort til fangekjelleren hvor han blir forlatt. Som en god konge setter han i gang et ritual, og ofrer seg selv for å få byen sin tilbake; og det er her Ifriten kommer inn.»
Hvor står dere i tekst og image? Jeg er jo litt sart og jobber ikke med onde tryner, forhåpentligvis er beslutningen min om å blindt kjøre på ikke et feilgrep? 🙂
«Angående tekst er det stort sett fiksjonelle historier. Det kan handle om mye forskjellig, men det er jo snakk om metal, så man kan tenke seg til en del tema. Image har vi ikke fokusert kjempemye på. Vi har spilt kun en konsert med kostymer, og tror vi kommer til å fortsette med det. Vi er uansett relativt nøytrale vil jeg påstå. Ingen store spiker eller kors på scenen for å si det sånn.»
Hvordan ser cv-en til medlemmene ut? Har dere andre band på blokka, og hva har dere eventuelt gjort før?
«Efreeti er førstebandet til hele gjengen. Vi begynte med det i løpet av ungdomskolen for mange år tilbake, så vi har ikke vært produktive for å si det sånn..I ettertid har det kommet prosjekter sivende selvfølgelig. Herman (trommis) har omtrent meldt seg ut av musikermiljøet virker det som. Vi egentlig smått på utkikk etter en som kan ta over stikkene. Marius (bassist) har gående med mange prosjekter, men det er Gravecunt som står ham nær. Jeg har selv spilt som stand-in et par ganger, og syns det er steinkul bygdemusikk, litt punk-/doompreg over det. Selv har jeg tatt over vokal i Iumenta, og trives med det.»
Hvor sikter dere? Utlandet? Sender dere til spesifikke medier eller er promoteringen litt så som så? En singel er jo lett å «selge», men ikke alle anmelder dette formatet, og mange vet jeg overser eller kaster slike enkeltlåter når de dukker opp i postkassen.
«Akkurat singelen var som sagt ikke noe promoteringsak egentlig, det kommer en LP etter hvert som skal misbrukes når det gjelder promotering. Jeg sikter egentlig ingen plass foreløpig, jeg er ikke trygg nok på industrien til å satse på noe, så jeg vil lage et rykte for bandet, så tar jeg det derfra. Om det fins et par folk som digger lp-en vi gir ut, da er jeg fornøyd.»
Hvor langt har planleggingen/gjennomføringen av et album så kommet?
«Den er i skrivende stund ferdig innspilt og mixet, det er bare artwork, en del organisering, og penger som står i veien for utgivelsen nå. Men jeg håper det skal komme på plass i løpet av høsten. Jeg har god tid uansett.»
En låt, ikke mye materiale å basere et intervju på, men jeg håper dere kom lit under huden på noen lesere 🙂 Tusen takk for tiden deres, og kom gjerne igjen når det foreligger nyheter eller mer musikk. Avsluttende ord, her er stedet å utagere:
«Peace and love!»
Livebilder er hentet fra bandets konsert på Chevys i Stavanger 15. august i år. Foto: Bolesław Ginter