Selskap: Private

Release: 01.12.14

Marcus fra To Cast A Shadow og Kenneth fra Syrach er blant musikerne som har tatt del i å frambringe denne ypperlige utgivelsen.

Doom er ett stikkord, melankoli et annet, tyngde og stemning kan også lett føres opp i margen om man skal forklare Gravøls musikalske statement anno 2014.

Det som gjør Gravøl så bra er ikke bare vokalen, ikke bare stemningen, ikke bare tyngden, det er helheten. Bandet fikser å låte så utrolig fett, de ligger i et sjikt mellom Third And The Mortal (Tears) og Syrach. Syrach elsker jeg, og Third And The Mortal, på andreskiva, definerer jo hva et band kan oppnå innenfor rammene av vakker doom. 

Kenneth har en real grøftegrowl, men den er nydelig, melodisk og kledelig. Musikken på disse tre sporene nyter vokalistens selskap. I tillegg har de tauet inn vakre Silje fra The Gathering som gjestelerke, det er et smart move, for det hun gjorde med bergensbandet Octavia Sperati i sin tid, var også veldig sterke saker.

Gravøl@Facebook

Det du trenger å vite er at lyden er beinfet, tung og stor, at trioen låter som utgjør innholdet på ep-en holder et høyt nivå, og at det handler om stemning. Liker du at det skjer mye, og at du er en som ikke liker band som maler og kverner i mye av det samme, kan det mulig bli skivebom, men prøv. Jeg har lyttet på ep-en svært mye, og noen ganger får jeg følelsen av at et helt album med tilsvarende materiale ikke hadde gjort meg vondt – for det handler om følelser, ikke detaljer, det handler om noe grandiost. 

Kanskje kan jeg bruke Swallow The Sun som en vag referanse, mest fordi jeg synes noe av vokalen til Kenneth ligger her. En sterk utgivelse fra Hamar-/Bergensbandet, men fortsatt kun en ep, derfor holder jeg meg litt nøktern i poenggivningen. 

Låtene på denne utgivelsen bærer titlene Journey, Funeral og Deadman.

7,5/10

En knøttliten smakebit: