SOT, eller Salt Of Tusj, er et band som uroer meg. De uroer meg fordi det er så sprøtt, så feil og riktig, og hadde ikke en av medlemmene også status som del av besetningen i The Allseeing I, tror jeg nesten jeg hadde sett en annen vei :). Men, det er et sprøtt band på en merkelig kul måte. De utfordrer, spiller dritrått og bør sjekkes ut om du er over snittet interessert i musikk.

Du leser min anmeldelse av ‘Redwing Nest’ her

Skjalg, siden sist, siden debuten, hva skjedde? Jeg hadde en liten feel på at dette var et prosjekt som måtte ut og luftes, men ikke at det kom en oppfølger. Var dette hele tiden planlagt? Eller er denne skiva et resultat av en lettere sjokkert trio som opplevde debutens mottagelse?

«Planen var vel å gi ut ti plater på ti år, vi ligger litt etter skjema sånn sett! He-he. Vi hadde allerede nok materiale til en skive til når vi var ferdige med Kind of Saltz, prosessen startet rett etter dette. Vi skriver hele tiden nytt og syns jo det ferskeste er det beste, så vi har fortsatt 10-12 pre Kind of Saltz låter i arkivet. Vi skriver og jobber med neste album nå, så de gamle blir vel bare liggende.. Det var selvfølgelig en kjempeopptur at debuten ble så godt mottatt. Gnistene spraket på bålet og det var bare å kjøre på med nye kubber!»

Spillegleden formelig drypper av skiva, er det sånn det er? At det rett og slett bare fryd og gammen å spille, øve og framføre SOT’s musikk live?

«SOT har en egen energi som vi alle tre elsker å være en del av. Det kreves jo en del øving og terping, men det er masse intern humor og tøys, og det er stort sett en glede uansett om vi sliter med enkelte ting. Det er alltid kult å spille med SOT live, det er såpass unikt at det pleier å bli litt måping og reaksjoner, mest i positiv forstand heldigvis.»

Og hvor tar dere SOT nå? Dere er jo mer et jazzband enn metalband, og Moldejazz leste jeg var på spillelisten. Føler dere at det er i dette miljøet det er mest sannsynlig at dere henger mest? Eller leker dere med tanken om å søke dere inn i hardere kretser?

«Det er vanskelig å si. Vi har vel noen elementer fra 70-talls jazzrock/fusion som Zappa og Mahavishnu Orchestra, men vi har også merkelige metalriff og progrock-elementer. Vi må bare kjøre på med det vi er. Vi havner på gulvet mellom alle stoler uansett.»

SOT har jo link til The Allseeing I, og på mange måter er fundamentet likt, det at grenser ikke eksisterer, at man turer fram uten blyghet. Ser dere denne sammenligningen?

«Ja, det er nok noen fellestrekk her. TAI er ekstremmetal/prog tatt så langt som mulig, SOT har ulike teksturer og improvisasjon. Begge band liker komplekse arrangement og skjeve taktarter. SOT har enkete metall-inspirerte riff, TAI er selvfølgelig mye mer brutalt, SOT er mer humor, oddity, bizzariteter og snurrepiperier. Jeg synes at begge disse bandene tøyer strikker og pløyer ny mark, noe jeg mener er veldig viktig og en stor drivkraft for å holde på med musikk på motsatt side av playlista på P3.»

Og hvordan går det med TAI?

«TAI er lagt på is inntil videre.. Vi har en EP som nesten er ferdig, vi må prøve å få gitt ut denne. Jeg er veldig fornøyd med låtene, så det er synd hvis denne ikke blir utgitt. Et prosjekt for vinteren kanskje. Målet med TAI var å gjøre alt så drøyt som vi klarte. Dette krever mye øving, minst to dager med fullt band i tillegg til egenøving, og ikke nødvendigvis annet enn røde tall tilbake. Det er ikke alltid så lett og opprettholde dette når andre elementer i livet gjør seg gjeldende. Man kan og saktens spørre seg selv om vi ikke til slutt hadde malt oss inn i et hjørne når vi stadig tøyde strikken på hvor intrikat og ekstremt alt skulle være. Jeg er uansett stolt av hva vi har fått til med TAI, og mener at låtstruktur, komposisjon og den røde tråden gjennom låtene alltid har vært i sentrum.»

Coveret var særs bra! Hva er det som kobler tittelen og bildet? Hva er det med redningsvesten? Er coveret bare en forlengelse av den musikalske sprøheten, at det ikke trenger å bety noe?

«I utgangspunktet hadde jeg en idè om at coveret måtte skille seg veldig fra det forrige, men være like bra! Ikke en lett oppgave for Martin Anderson (Skullflora)! Videre fikk han tips om at det kunne være Art Nouveau og maritimt inspirert. Når plata skulle hete Redwings Nest var det gøy å ha med en redningsvest på coveret. Redningsvest er en fin ting å ha når havet bruser og alt er kaos.»

Pust, denne vokalgruppen som gjester på platen. Dere bruker ikke de så mye, hva var grunnen til at dere ville ha med vokalt innslag?

«Vi har orkestrert ut ganske mye i komposisjonene denne gangen. Vi tenkte at kor kunne tillføye en ekstra dimensjon enkelte steder og det ble jo veldig bra. De gjorde en kjempejobb!»

Hva går det i når dere sitter hjemme og spiller dere opp, når dere lader opp til SOT-øvinger og arrangering av nye låter? Er det bare kaos, masse forskjellig? For dere tre kommer vel fra ganske forskjellige musikalske kår?

«Alt mulig. Dette er like variert som musikken til SOT. Forrige periode gikk det i marsjer, hvilke fine norske marsjer finnes egentlig? Jonas Fjeld, høres han ut som han kommer fra Mississippi? Negro Spirituals (resting my soul on the BOZOM of Abraham?), klassisk musikk, spesiellt Bartok, Power Ballads, hva er den beste power balladen? Musikk fra 70 talls barne tv, etc, etc.»

Titlene på låtene er et kapittel for se selv. Er det en rød tråd? Og når man lager instrumental musikk, hva ligger til grunn for valg av tittel? 

«Det ble jo en del navn på denne plata, Odd, Anne, Tore og Jan. Det var litt tilfeldig og kult. Ofte kan vi ha en tittel og prøve og lage noe ut i fra stemningen/hva man tenker, ellers er det andre veien, vi har en låt og prøver å beskrive stemning/følelse med tittel etterpå.»

Jeg liker at dere tør og våger å tenke annerledes, og at dere fikser det så bra. Men dere er ikke redde for å bli for smale? Eller er det ikke noe mål å vokse og bli allmenne?

«Vi må bare følge oss selv. Smalt vil det nok alltid være. Hvis kun en prog-fan lyser i øynene av entusiasme på SOT konsert holder dette i massevis.»

Man takker og bukker for at dere stoppet innom Heavymetal.no!!! Har dere noe å utbasunere (den var vel i SOT-ånd? :)), her er plassen:

«Jeg vil takke deg Yngve for muligheten til å spre det Sotaniske Budskap, ellers vil jeg ønske alle skue-, og lyttelystende velkommen inn i den Sotaniske Hagen.Stay Sotanic!»