Selskap: Private

Release: 2014

Blackout Dreams er noe så sjeldent som et norsk hardrockband, uten klør eller andre spisse gjenstander, bare ufarlig hardrock. 

I disse tider er det faktisk ganske ok å være med slike band, for når alt skal pumpes opp, boles og sprekke av overflod, merker jeg at det er kult å høre på et band som konsentrerer seg om enkle låter, hvor arrangeringen er helt streit og hvor ingen av medlemmene er på soloutflukt.

Hvorvidt bandet har et type musikk som klarer å få fotfeste i disse tider er en helt annen sak, for ser man på hva som selger er det ofte enten extreme saker eller retro-musikk som gjenskaper det som har vært. Det er en fare for at folk flest vil finne Blackout Dreams å være kjedelig eller for tannløst, men gi de en sjanse. Hør på melodiene, hvordan de bygger låtene, hvordan de ikke på død og liv må ha klimakser i form av svære refrenger eller heite soloer. Dette er en smak av working class hardrock, som muligens kan spores tilbake til noe av det Stage Dolls gjorde i starten. Det er ikke så rocka, langt derifra, men på en måte minner dette om slik The Kids operette, uten de cheesy tekstene eller popbaserte oppskriftene.

Jeg er, som jeg nevnte, litt redd for at bandet ikke helt passer inn idag, men forhåpentligvis trikser de seg på plass. Om det betyr at bandet må justere seg litt og tilpasse seg ørlite, eller om folk stopper opp og smaker, og kanskje legger bort skylapper og vaner, er vanskelig å forutsi, men slik det ser ut nå er det nok en nisjebasert utgivelse.

Blackout Dreams@Facebook

Jeg føler meg sikker i min sak når jeg objektivt bruker ord som spe, litt baktungt, traust, men når man har spist feiende flotte og overmåtelige måltider, smaker det greit med en skive brød med leverpostei ;). 

Vokalen hadde tålt litt mer baller, men alt i alt er dette en ok utgivelse. 

6/10 (litt svak)

Tracklist:

1. Galaxy
2. Lack of Dreams
3. Mindless