Selskap: Private

Release: Februar 15

Tromsøbandet leverer et proft album, med det er nok ikke for deg som forlanger innovasjon.

Kissing Miss Lizzy@Facebook

Hardrock med melodisk edge og ørlite ufarlig rock er hva som venter, men dette er proft til fingerspissene. Lyd, låter og framføring er alt gjennomtenkt og bra lagt.

Ikke alle låtene falt i smak, men sjekker du Keep The Fire Burning, havner du på min favoritt. Her drar de igang med en herlig aor/hardrock som inkluderer sterk vokalprestasjon, feit groove og refreng til å bli happy av. Jeg hører inspirasjon fra Rainbow med Turner her, og det er jo aldri feil her i huset. Også Never Be Another ligger i denne skuffen, og også denne peker seg ut som en av skivas sterkeste spor.

Jevnt over er albumet bra, og dere som liker litt melodisk hardrock bør kunne finne mye fett her. Kanskje er jeg litt uenig i rekkefølgen, for de par første appellerte ikke helt til meg. Om Keep The Fire hadde åpnet, tror jeg jeg hadde vært litt mer på gli. Det er rart med det, om det ikke helt sitter med en gang, og at man opplever at skiva åpner seg etterhvert, er det ikke den samme feelen som når det henges på godknaggen med en gang. Men jeg anmelder såpass mye at jeg har lært meg å se forbi slikt, og her har vi med et band som absolutt har et sterkt produkt. Litt voksenrock, mulig litt radiovennlig for mange, men enkelte av låtene er der oppe og har potensiale. 

Og uten å prøve å såre noen; bandnavnet var ikke et jeg følte passet eller var spesielt bra.

6,5/10 (sterk)

Tracklist:

1. Vampire
2. Staying On The Run
3. Keep The Fire Burning
4. Choices
5. Never Be Another
6. Backstabber
7. Flag On My Pole
8. They Will Fail
9. 3rd Degree Love Burn
10. If You Don’t Love Me