De tyske progmetalbandet er ute med ny video.
Iron Maiden «The Book Of Souls»
Selskap: Parlaphone/WARNER
Release: 04.09.15
Nå har skiva vært ute en tid, og mange har sterke meninger om den allerede.
Jeg har slitt, både med vokal og låter, jobbet og gnisset tenner. Jeg har blitt bedre kjent med skiva, og føler nå, etter 20 runder pluss, at The Book Of Souls begynner å åpne seg litt. Og i forhold til de første rundene har det skjedd forandringer, men det som ikke satt helt til å begynne med, det er der ennå, som små irritasjonsmomenter.
At bandet fortsatt lager mye musikk som de alltid har gjort, når vokalen til Bruce har endret seg, og han må presse seg ganske mye for å henge med, er ett av elementene jeg nok vil si farger et par av låtene. Men jeg hører også et band som jeg mener har justert seg mot utviklingen til gamle Hr. Dickinson, og mesteparten av materialet på denne nye skiva er faktisk helt kurant.
Å hamre inn en låt på 18 minutter kan alle gjøre, å lage en 18 minutters låt som er arrangert og skrudd helt perfekt, det er veldig få forunt. Maiden er ikke helt med i svingene, og Empire Of The Clouds kunne med fordel ha blitt sakset et par-tre minutter, fått en strammere regi og endt opp som en feitere sang. Men det er og blir en smakssak, som alt med en slik utgivelse. Folk har sterke følelser, noen har aversjoner, noen er blaserte, andre er som meg, tviholder på det eldre, skivene vi vokste opp med. Det har mye å si, punktet man møter et band, og slikt sett er det en håpløs oppgave å anmelde et slikt album.
Det jeg kan si, for de av dere som er litt lunkne, er at skiva vokser og vil ende opp som et ok produkt om man gir det nok tid og fokus. I dag, hvor folk er utålmodige og ikke har denne evnen til å grave seg ned i en skiva, som vi kanskje hadde tidligere, vil nok de fleste avfeie og hoppe videre om det ikke umiddelbart blir bakoversveis. De som utropte The Book Of Souls til den beste, eller en av de beste, og trillet terninger med topptall så det holdt etter et par dager, er ikke objektive nok til å kunne delta i debatten etter min mening. Da har man bestemt seg på forhånd. Og det er også helt greit. De som driver og sverter og klager før skiva i det hele tatt har gått en runde, kanskje basert på singelen Speed Of Light, er i samme kategori.
Det som er hylende morsomt å se, er hvordan en skiva skaper så mye blest, i 2015! Det er lenge siden en kampanje har skapt så mye forventninger, og selv om selskapet nok har feit nok lommebok til å kjøre massive promostunts og annonsere overalt, tror jeg veldig mange skiver har blitt solgt basert på nettdebatter, folkemunne og jungeltammer. Veldig gøy! Jeg har cd, filer og trippel vinyl, noe jeg egentlig ikke hadde trodd jeg ville ha trukket i hus om du hadde spurt meg for et halvår siden.
The Red And The Black, med sine woooaaa wwooooaaa-er, irriterer, det er overdose. Låten i seg selv har mange ok øyeblikk og ender opp på plussiden alt i alt. Speed Of Light? Nope, den er for meg bare en halvsvak versjon av Be Quick Or Be Dead, type litt upfront førstesingel, men som feiler. Åpningssporet og
The Great Unknown er begge ok spor,
When The River Runs Runs Deep er en skrue, men har kvaliteter ved seg som gjør den svært kul å henge med. En miks av
Seventh og
No Prayer kanskje? Tittelkuttet er veldig fett, det har vokst seg til å bli en av favorittene. Også den litt røffe
Death Or Glory er en av favorittene, selv om jeg ikke er helt happy med refrenget.
Ved å kopiere seg selv i åpningstonene (Wasted Years), har bandet gjort Shadows Of The Valley til en liten blemme, synes jeg. Ikke at låten ikke innehar kvaliteter, men det legger seg liksom litt på minnet hele tiden. Bruce gjør flere av sine beste vokallinjer i denne låten på denne skiva.
Tears Of A Clown er isolert en ok sang, men den glir litt ut av sammenhengen her synes jeg. Mulig det faktum at jeg linker den litt til soloskivene til Bruce er med på å styre tankene her, at den ikke er helt i Maidenland. Men også den kommer i mål og gjør absolutt ingenting å være i selskap med. The Man Of Sorrow, en rolig sak, som går inn i et litt baktung tempo etter min smak. Oppbyggingen er ikke helt optimal, og jeg hadde ikke dødd om denne ikke hadde havnet på
The Book Of Souls. En medioker låt. Denne kan også minne litt om det
Bruce har gjort på egenhånd. Det er kanskje litt rart siden både denne og
Tears Of A Clown ikke har
Bruce’ signatur på deg :).
Og så kommer vi til denne lange episke greia. Som jeg allerede har nevnt; det er en låt som godt kunne ha blitt trimmet litt, men når det er sagt, det er fryktelig mange spennende elementer her, og flere som både er vakre, episke og som legger seg godt i øregangene. Denne vil jo aldri overgå type Rime, men den har såpass mye ved seg at man koser seg greit i minuttene det varer.
The Book Of Souls, et album som altså er umulig å anmelde. Dere som har kommet på toget litt sent, vil kanskje være vant til stilen Maiden har i dag, den de begynte sånn smått på allerede på Seventh Son, og og som befestet seg når Brave New World kom ut. Det jeg personlig liker, er at de har minimalt av disse rockerne, disse kjipe greiene de ofte har hatt med låter som Bring Your Daughter og Holy Smoke, at de har en litt seriøs nerve gjennom dette nye albumet.
Alle band utvikler seg, og setter man opp den tidlige, pubertale energien hos for eksempel Wasp, Purple, Lizzy, Dio og Kiss, vil det naturligvis gjenspeile seg at musikere vokser, blir eldre og ønsker å vri stilen av og til. Slikt sett har faktisk Maiden kommet med et album som er litt oldschool, det er ikke alle banda som er så trofast mot oppskriften.
Karakteren? He-he, den skal du ikke ta så seriøst, men tankegangen er litt mot det at noen låter er 8-ere, noen er femmere, en er en firer, etc. Gjennomsnittsfølelsen jeg sitter igjen med er en syver, og det synes jeg jammen meg ikke er verst. Ikke svak syver, ikke sterk, bare en syver.
7/10
Tracklist:
- If Eternity Should Fail
- Speed Of Light
- The Great Unknown
- The Red And The Black
- When The River Runs Deep
- The Book Of Souls
- Death Or Glory
- Shadows Of The Valley
- Tears Of A Clown
- The Man Of Sorrows
- Empire Of The Clouds