Selskap: Pure Rock Records

Release: 29.05.15

Tyske Starquake var jeg spent på. 

Musikken er litt lite spennende, men det er ok å være lyttekompis med Times That Matter. Det går i enkel hardrock med en del Hammond, og litt streit metal, type Bruce Dickinson soloskiver. Jeg leser at Starquake blir sammenlignet med Maiden, men jeg er altså mer på å putte dette i Dickinson-skuffen. Vokalen er i gata til Bruce, men ikke så særpreget.

Enkelte låter fyrte godt opp, noen var litt baktunge, mens for eksempel det skolekorpslignende fløytegreiene, eller noe, som kommer i åpningssporet, ble litt cheesy.

Men, jevnt over er det ok hardrock med 70-tallsinfluenser, og om du ikke krever progressiv galskap eller higer etter pompøsiteter hele tiden, er Starquake faktisk ganske koselig musikk. Og utover skiva kommer det veldig mye fett på plass, mye tangentbruk, en hel del fete bluesyhardrocksoloer, godt driv og fet hardrock generelt.

Ikke supert, men skiva er ok, selv om karakteren er bittelitt svak. Og noe i overkant lang skive kanskje.

7/10

Tracklist:

1. Scenes from a Revolution
2. Close Encounter
3. I’m Goin’ Mad
4. Rise and Fall
5. Here I Go Again
6. The Needle Lies
7. Times That Matter
8. Goodbye My Friend
9. No More Hate
10. Whatever
11. Fairytale