Selskap: Self Destructo Records

Release: 31.08.15

Norske Razorbats, et band som gir mening.

Der veldig mange retroband flesker til med saker som er fett, bommer også mange på hvordan det egentlig låt den gang da. Razorbats fikser å låte så genuint at det er vanskelig å lese 2015 som releaseår. 

Musikken? Den er utrolig positiv, positivt ladd rock, hardrock som absolutt har noe oppløftende ved seg. Det er ikke pønka, slik jeg trodde første gang, det er melodiøs hardrock med edge, kanskje med en amerikansk nerve. Vi snakker mid-70-talls når det gjelder inspirasjon, det er jeg veldig sikker på, men jeg er veldig usikker på hvilke band jeg vil legge til grunn som referanser. Veldig enkle linjer til noe av det Leppard gjorde på Pyromania er her, spesielt i de roligere, stemningsfulle sporene, mulig en felles nerve med The Darkness i å ekstrahere eldre musikk og gjøre sin oppdaterte greie? Ellers håper jeg et intervju kan oppklare hva bandet ønsker å bli satt i bås med.

Jeg håper Razorbats kan slå alle sammen, at de kan sette en ny standard på hva retrorock skal låte som. Samtidig er jeg kjempeglad i band som Blues Pills og lignende, som trekker oss tilbake til gamle dager, men få band stikker så bra som Razorbats, som klarer å formidle stilen midt på 70-tallet.

Om de blir et norsk superband vet jeg ikke, men jeg vet at jeg ikke liker Turboneger, eller de fleste av de norske banda innen rocken. Razorbats dog, de har noe, en melodiøs og frekt bra arrangert hardrock. Og under det hele hviler en selvsikkerhet man kjenner fra type Stones. 

Produksjonen er enormt bra. Jeg har rett og slett sittet og fundert på hva i all verden jeg skal skrive om lyden, basically er den feit, den har en god klang, samtidig som den ivaretar låtene i denne tidsriktige ånden. Detaljene, drivet, frekt.

Razorbats@Facebook

Det tar nok litt tid før du oppdager hvor fett dette er, for det er nok et band som kanskje sitter litt langt inne for mange, det er ikke umiddelbart, som musikken er i dag. Men spillegleden og gløden, den smitter etterhvert, og etter noen få runder brenner låtene seg fast i systemet.

Skiva vil garantert tåle tidens tann, man trenger ikke å være Snåsamannen for å se at Camp Rock kommer til å være like fet for de neste generasjonene.

Og jeg har kun filer, så hvordan booklet og tekster er, det må du nesten finne ut selv. Den er til info å få fatt i både på cd og vinyl.

8/10

Tracklist:

1. Planet Riff
2. Internal War
3. Kids Of The 70´s
4. Desolation Highway
5. Soulshaker
6. Subway Grinder 
7. Transformer
8. Getaway
9. Mess It Up
10. Betty Boop
11. Warhead