Selskap: Private

Release: 06.11.15

Shevils fra Oslo er ute med nytt album i begynnelsen av november.

Musikken er en form for (hard)core, men hvor tilgjengelighet, glede og en positiv nerve styrer skuta. Men ikke forvent at det er blikkstille, bølgene røsker ganske godt av og til, men aldri så mye at jeg blir sjøsyk eller kastet overbord. 

Det som slo meg umiddelbart er at dette er en form for core med punk, og spilleglede, og at folk flest som takler musikk med røffe, eller ihvertfall rufsete kanter, bør kunne like dette. Om du er en som graver deg ned i spesifikke sjangere, kan det jo være at dette bommer totalt.

Vokalen er bra, skrikete, men også kontrollert og underdanig musikken. I flere øyeblikk er den over alt og krangler til seg all oppmerksomhet, men noen ganger legger fyren seg veldig fint og lar bandet balansere låtene. Vokalen ligger alltid og presser låtene helt opp mot takhøyde, og det gjør jo lytteprosessen ganske energisk.

Selve låtstrukturen er ikke så kompleks, men de vet å briljere innenfor rammene de har satt seg. En lettfattelig og samtidig kraftig rytmikk, pluss en punkete gitarføring, er med på å forsterke bandets plussider – som er in your face spilleglede kombinert med en lettere aggressiv personlighet. I enkelte øyeblikk tar jeg meg i å tenke eldre Suicidal, men det er for all del ikke det som gjennomsyrer dette, her er den moderne, litt screamo-aktige hardcoren ledende, og denne positive greia, det liker jeg bedre enn de som farger alt svart og havner i grøfta.

Variasjon er ikke alltid slike bands styrke, men en låt som Black Summer er med på å stagge en slik utvikling hos Shevils. Når jeg forsøkte å ta låt for låt, ble det synlig at det i stor grad opereres i ganske like blokker, men lytter man på dette som helhet, og bare hiver låtene ut i sfæren, er det ikke voldsomt hørbart. Også i åpningslåten, den korte I Wear The Skies, er de litt episke, spesielt når man hører oppbyggingen på denne, og hvor de mot slutten fikser litt klimaks. Akkurat overgangen til neste ble litt antiklimaks for min del, men slik er det av og til.

Shevils@Facebook

En sprek utgivelse, og, i den grad jeg kan skilte med kunnskap i denne sjangerne, et album som ikke står tilbake for veldig mye. En fighter, også i en internasjonal scene.

Og for et fett cover!

7,5/10

1. I Wear The Skies
2. We Could Leave The World
3. One Thousand Years
4. The Death Of Silence
5. Black Summer
6. Shivers
7. Wordsmiths
8. Fireflies
9. When Will I See You Again?
10. The White Sea