Selskap: Privat

Release: 31.10.15

Stavangerbandet ligger i et kjent landskap, moderne metal. De kaller selv musikken post-hardcore/melodisk metalcore.

Raising Insanity@Facebook

Kjent fordi vi har hørt mange slike band i de siste årene, Raising Insanity har dog en del virkemidler som jeg synes gjør at de fortjener litt oppmerksomhet. Hovedgrunnen til at skiva gikk seg til her hos meg, og at den tålte flere runder, var melodibruken.

Den rene vokalen var tidvis ikke helt fungerende, men i de fleste tilfellene var det helt ok. Den rene vekslet også på å være litt sart og det å ha en litt mørkere approach. Da likte jeg den best, i den mørke delen. Røffvokalen var prima, den er grunnen til at råskapen klarer å holde bandet i trøkk-modus. Det og melodiene. 

Etter en bra intro dukker det opp en låt eller to som ikke helt fikk meg med, men det var kun snakk om at man måtte justere seg, bli vant til oppskriften til vestlendingene. Når de siste par låtene lå og durte her, da var jeg varm i trøye og fikk foten for det bandet tilbyr. Men det er en oppadgående kurve synes jeg, at det også er en øking i kvaliteten på materialet utover skiva. Om det er fordi No Regrets ikke helt overbeviste meg vet jeg ikke, men skiva under ett hadde altså vokse-potensiale, og det er viktigere enn hva jeg mener om den enkelte låten.

Lyden er grei, kanskje de burde ha hatt ørlite mer fokus på noen av trommene, det hadde sikret mer punch, men det er vanskelig å si om det hadde vært løsningen også. Jevnt over gjør miksen at de høres mer ut som et metalband enn et hardcore/metalcoreband, så mulig er nivåene der de skal være.

Utover i låtrekken synes jeg det knar seg til, og at resultatet er bra. I den store sammenhengen, i mengden band i samme sjanger, har de ikke så veldig mye nytt å komme med, men som norsk aktør, og isolert med dette albumet, er det Raising Insanity har festet på tape kurante saker. 

Pluss for koringen på Mirage for eksempel, slike detaljer er med på å krydre og gjøre et slikt album til noe mer enn bare nok en skive. Også åpningsriffet og chinacymbalen (?) på Raising Insanity-låten er svært bra.

6,5/10

Tracklist:

1. Intro
2. No Regrets (For the Heartless)
3. The Brave
4. 04 – Mirage
5. Raising Insanity
6. Second Chance
7. Destination
8. Burn Your Crown