Selskap: Iron Bonehead

Release: 17.02.16

Dette bandet gikk tidligere under navnet Cemetery Fog. Det glade 90-tallet (For noen av oss gamlinger var 90-tallet faktisk et veldig bra tiår selv om man til tider kan få følelsen av at det kun er 70- og 80-tallet som inneholder noe verdifullt.) treffer midt i trynet idet den første låta starter, og minialbumet er i det hele tatt en allright tur nedover minnenes veltråkkede sti. 

Asphodelus framstår absolutt ikke som et klassisk Iron Bonehead-band, bortsett fra at heller ikke denne trioen benytter seg av elementer som kan kalles moderne. Det låter rufsete, i overkant faktisk, og man får vibber av demomateriale fra det tidlige 90-tall. Jeg liker i alle høyeste grad produksjoner og framføringer som ikke er sterile, men Asphodelus kunne med fordel ryddet opp litt på blant annet trommesiden. Skal man snakke referanser er tidlige Anathema en viss pekepinn.

Det låter altså langt mer melodiøst enn hva man er vant med fra Iron Bonehead. To av låtene er intro/mellomspill og sier ikke nødvendigvis veldig mye om retning. De to øvrige sporene er derimot skåret over samme lest og vitner om et band som altså tydelig ønsker å hente fram et uttrykk som ikke er det mest utvannede, og deilig er det. Jeg er veldig glad i denne melodiøse death/doomen. Det er såpass med feeling her at skjønnhetsflekkene, som tidligere nevnt ting og også en vokalist som ikke er helt på nett, ikke ødelegger totalopplevelsen helt. De sørgmodige melodilinjene er på ingen måter eksepsjonelt sterke, men absolutt sterke nok til at jeg lar meg behage. At man krydrer med litt kvinnevokal i sistelåta settes også på plusskontoen. Det blir spennende å se hvorvidt trioen makter å skrive en fullengder som engasjerer.

7/10

Tracklist:

1. Intro
2.  Illusion of life
3. Dying beauty & the silent sky
4. Nemo ante mortem beatus

<a href=»http://ironboneheadproductions.bandcamp.com/album/asphodelus-dying-beauty-the-silent-sky»>Asphodelus – Dying Beauty & the Silent Sky by Iron Bonehead Productions</a>