Selskap: Private

Release: 01.04.16

Trio, mørk instrumental rock, post-et-eller-annet.

Jeg hører en del på postrock, postmetal og postforskjellig i forbindelse med alle utgivelsene jeg får tilsendt, og det er mye rart. Men, fellesnevneren, som er så vanskelig å finne ord på, er at de faktisk er post-et-eller-annet. Noe mørkt, litt dystert, litt endetidsfølelse, litt eller mye støy.

Uncanny@Facebook

Hos Uncanny går det i disse lengtende, langdryge tonene, kombinert med en drivende rytmikk, uten at tempoet nødvendigvis er veldig høyt. Driv er jo ikke bare fart :). Også noe lettere funky, noe ørlite støyete og en anelse bruk av vokal er med for å krydre ep-en. 

Hva Uncanny vil med musikken sin er ikke kjent for meg, for når man legger seg her er det vanskelig å se for seg bruksområder. Men er du en av de som liker at det ligger og gynger, svever, utfordrer, da er Uncanny fungerende. Og mangel på bruksområder, hm, der var jeg nok litt på bærtur, for det er helt klart situasjoner man ønsker å bare ligge nede og bli kjælt av en mørk rock som smyger seg fram, og hvor både trøkk og variasjon blander seg inn. Variasjonen her er nok ikke direkte voldsom, men om du konsentrerer alt på innenfor de veggene bandet oppholder seg i her, er det variasjon. Slår man ned veggene dog, og ser det hele i et større musikalsk perspektiv, er det nok musikk som kan framstå som litt ensartet, litt isolert, litt monoton. Men musikk er følelser, og jeg hører et band som mulig vil ta lytteren, publikumet, inn i en tilstand…? 

Live er jeg sikker på to ting: 

• a)
  Jeg ville ha likt det, for jeg er en av de som liker å stå og leve meg inn i slike dronegreier, musikk som får en til å gå inn i dvale og lukke øynene – for så å synes det var utrolig leit når det hele tok slutt.
• b)
  Ikke alle er enige med a. 

Treffer de sitt publikum er det nok innertier, men som tilfelle er med låtene på ep-en, er det nok et band som i alle settinger ikke vil være allemannseie. 

Jeg likte at de ikke støyet, at de benyttet alle disse bråkegreiene mange lignende band gjør, jeg likte at de dyrket det organiske, jeg likte produksjonen, som var kjempebra, og jeg likte soundet. Kanskje hadde det vært bedre med en kledelig smertefull renvokal, og/eller noe i gata til Tool, men det får vi ikke vite i denne omgang. Og uten at det er lett å forklare, Uncanny låter norsk, det er mange artister her til lands som har drukket av denne dype brønnen.

6,5/10 (sterk)

Ps! Det ligger linker til Tidal, Spotify og Itunes på bandets Facebookside, samt et videoklipp.

Tracklist:

1. Klown
2. Electric Black
3. U Will Fail
4. Rat8