Nytt album i februar, smakebit her.
Tiebreaker «Death Tunes»
Selskap: Karisma Records
Release: 21.10.16
Oddabandet kom for litt ut siden med nytt album.
Grungebandet leverer bra her, og låtmaterien er skodd på en feeet lest. Det låter som en versjon av Pearl Jam blandet med noe dirty 70-talls hardrock. Og en del blues.
Det som er bra, toucher en sterkere karakter enn det jeg slapp. Grunnen til at jeg ikke klatret opp på syveren var at det går litt i det jevne, at alle låtene ikke er like spennende. Men greia de har, det de jobber med, skjelettet, det liker jeg godt. Og det er ikke veldig feil å kose seg med denne en kveld. Live har jeg ikke peil på hvordan de låter, men jeg håper jeg en gang får mulighet til å sjekke dette fra en scene.
Det jeg kanskje savner litt er en tyngre innsats, noe som er mer på det feite og gitardominerte Zeppelin for eksempel kjørte når de var på edge. Tiebreaker har dette i blodet, men velger ofte å legge seg på en jevn Pearl Jam-linje, som ikke er feil, men skiva samlet ble litt lite variert. I starten av lytteprosessen, for en god tid tilbake, var jeg nok mer med i svingene, men med en del runder til på samvittigheten, og pause før ny omgang, framstod skiva som ørlite svakere enn først antatt.
Men bra stykke arbeid, det er det. Death Tones har et par låter som virkelig skinner, et par som ble litt kjedelige og noe midt i mellom.
6,5/10
Tracklist:
- Hell
- Pan American Grindstone
- Cannonball
- Commando
- Anywhere But Here
- The Deep
- Building Up To Die
- Killer
- Float Away
- Heavy Lifting