Vi feirer og trasker rundt i tog, noen er som meg og jobber, og kanskje sover hele dagen, noen sitter hjemme og soler seg, andre orker ikke stresset.

Det som er helt sikkert er at de fleste, alle, digger å komme hjem etterpå, etter en lang dag, og slenge beina på bordet, kanskje ute i hagen, og puste ut. Hva gjør at vi gidder å utsette oss for noe slikt? Som gjør at akkurat dette er så digg å bli ferdig med?

Nasjonalfølelse? Frihet? Fett land? Glad i å pynte se? Glad i pølser? Bruke spenn? Henge i megamengder med folk? Ta selfies og tro at det gjør akkurat deg til stjerne? Dele øyeblikk med familien? Feire at vi faktisk kan stå opp, gjerne si at kongen ikke duger, at politikerne gjør en drittjobb med å slepe oss inn i den europeiske union? Tenke på hvor utrolig privilegerte vi er som kan uttale oss og ikke havne i fengsel? At vi har fred i landet? Ikke drive og løpe av redsel fordi bomber og andre grusomheter hagler over deg og dine? 

Alt dette og mer folkens, alt dette og mer.

Ta vare på dagen! Om du sitter alene og koser deg, eller sliter med sosial angst, om du ikke kan vente med å vise deg fram i dressen eller kjolen, eller bunaden, om du sulter deg hele dagen før og skipper frokosten for å få plass til all maten, om du har unger som ennå liker å gå i tog, som faktisk gleder seg skikkelig, og du kan nyte synet av fornøyde små smil og gleder, om du stikker innom gamlingene på eldrehjemmet, om du møter venner og bare chiller – ta vare på dagen. 

Innholdet er totalt likegyldig, det er tanken bak, friheten vi har, som skal feires, ikke hvor mye spenn du har og hvor mye du viser at du feirer. Uansett hudfarge, høyde, bredde, opprinnelse og ikke minst, lengde på skjegget.

Heavy metal!!!! God dag til alle som er i Heavymetal.no-sfæren.