Folkemetalbandet Ravn fra Trondheim kom med skive for litt siden, og da er det bare å taue de inn til avhør. Jeg anmeldte debutskiva, hvor jeg blant annet skrev «…musikken er ikke nybrottsarbeid, det er kjente greier. Enkel folkrock med metal i ryggmargen. Sånn sett tilbyr ikke Ravn noe nytt, men det er ikke mye av slik musikk på det norske markedet, og de slåss ikke med mange. Det er en fordel.»

Bandbilde, fotograf: Roger Johansen

Livebilder, fotograf: Aina Hammeren 

Halla, koselig at dere vil henge her på Heavymetal.no Velkommen, er livet fett?

Arvid: «Livet lyser! Skive ut, gode tilbakemeldinger – tipp topp! Takk for strålende anmeldelse, forresten!»

Anmeldelsen Arvid sikter til er DENNE
.

Og siden jeg kun har vært online med noen nyhetsgreier og en anmeldelse, er det alltid lurt å begynne å spa i riktig ende. Hvordan kom Ravn i gang? Når, hvem, og hva har dere gjort før?

Jørgen: «Vegar og jeg startet vel strengt tatt å søke etter folk engang i 2010, vi er barndomsvenner og har spilt en del sammen siden ungdomstiden. Men det var først når 30-/40-årskrisa meldte seg at vi begynte å ta det seriøst. Det har vært en del forskjellige folk på prøvespilling for å si det sånn, men det klaffa aldri noe særlig, og selv om vi har enorme mengder riff liggende mellom oss to, slet vi med å sette det sammen. Det skulle fort endre seg når sjef
Arvid kom inn i bildet – og Hildegunn, som har låtskriving i blodet.»

Arvid: «Både jeg, Hildegunn og Eirik (i kronologisk rekkefølge) er vel et resultat av facebook-adds, så litt tilfeldigheter er det jo. Jeg har bakgrunn i alt fra storband til svartmetal, men hovedsakelig har det gått i coverband (Fuel fra Stange) frem til jeg flyttet til Trondheim i 2008.

Hildegunn: «Jeg grep sjansen da jeg fikk komme å prøvesynge, og de tok meg heldigvis til seg. Så startet prosessen med å gjøre instrumentaler til hele låter med melodi og tekst. Det har vært en veldig artig prosess, og jeg synes det er veldig spennende å jobbe fram låtene på den måten vi gjør. Resultatet er påvirket av oss alle.»

Eirik: «Tidligere har jeg spilt i diverse rock- og metalband hjemme i nord før jeg flyttet til Trondheim. Jeg følte det var på tide å finne seg et band man kunne spille permanent i, som også ville spille utenfor øvingslokalet. Man var vel ikke i tvil da Arvid sendte meg demoer etter at jeg responderte på en stillingsannonse i en musikergruppe på FB. Ravn startet med nåværende besetning engang i 2012.»

Hva var det som gjorde at dere valgte folkemetal? Hva var grunnen til at akkurat den sjangeren ble Ravn? Var det spesielle artister, medlemmenes musikalske preferanser, som lå til grunn? 

Jørgen: «Når Hildegunn kom inn hørte vi kjapt hvilken retning dette tok. Alt løsnet da, og melodiene kom naturlig slik. For min del har jeg hørt mye på svensk melodiøs metal, tidlig In Flames (Jesper Strømblad) f.eks, Dissection, Entombed, men også Anathema, Paradise Lost og klassiske thrashband som Metallica, Pantera, Testament og Slayer. Jeg husker jo også godt The 3rd And The Mortal, og The Gathering med fantastiske Anneke i front, så kanskje ligger det en del referanser her. Vegar har samme preferanser.»

Hildegunn: «Folkemusikken har jeg egentlig aldri vært aktiv i, men jeg hadde en mamma som var det, og ikke minst har bygda jeg vokste opp i, Oppdal, bydd på mye av det slaget. Jeg var også veldig opptatt av folkeeventyr. Dette sammen med andre musikalske erfaringer er med å prege det jeg skriver av låter nå.»

Vi har flere band som kaller seg opp etter fugler, he-he, så hvorfor Ravn? Og dere er ikke redde for å bli tatt for et svartmetalband? Det hadde jo ikke vært usannsynlig siden vi allerede har/hadde Kråke i den sjangeren .

Jørgen: «He-he komisk at du nevner svartmetallband. Vegar og jeg hadde tidlig i starten en ide om å starte noe mer brutalt enn det vi drev på med da, helst på norsk, og da fant vi ut at Ravn egentlig var et passende navn… litt blackmetal. Vi så for oss å egentlig spille litt i retning Amon Amarth, svensk/finsk melodiøst men slemt. Det ble ikke helt det vi landa på tilslutt, men kanskje like greit?»

Musikken, er det folk med metal eller metal med folk? Slik dere selv ser det? Det er jo en forskjell, om enn kanskje ubetydelig for de fleste, men her er vi nerder og vil vite 

Jørgen: «Jeg sier metal med folk, vi prøver ikke å lage noe spesifikt, men dette har liksom blitt stilen. Jeg kan lage verste riffet som plutselig tar en helt annen retning når resten kommer med sitt, og om Hildegunn lager den fineste acapella-balladen, kan det fort ende opp noe slemt isteden.»

Hildegunn: «Jeg er enig med Jørgen. Det er metal med folk, eller folkinspirert metal om du vil. Vi har ikke brukt noen eksakte gamle folkemelodier eller tekster i låtene, det er mer en inspirasjon fra folketoner, eventyr, myter og sagn som har sitt preg i musikken.»

Eirik: «Vi henter alle inspirasjon fra hver våre referanser. Mine interesser innen musikk kommer fra svartmetall, heavy metal og progressiv metal. Sistnevnte står meg hjertet nærmest, men jeg har alltid hatt en forkjærlighet for folkemusikk.»

Skiva ble delvis spilt inn selv og noe hos Norsk Lydstudio. Hva var grunnen til det? Budsjett? Kompetanse? Eller er medlemmene spredd litt, og at ikke alle bor i Trøndelag?

Arvid: «Tilfeldigheter. Martin hadde nettopp begynt hos Norsk Lydstudio og hadde lyst til å jobbe med oss, vi hadde lyst til å jobbe med han, og så fikk vi et tilbud vi ikke kunne si nei til. Så litt økonomisk også ja. Men vi tok de vanskelige tingene i studio hos Martin, så resten selv og lot han re-ampe og legge produksjonen sin på skiva. En utrolig dyktig fyr som fikk frem et lydbilde vi er skikkelig fornøyd med!

Hadde vi hatt mer tid og penger hadde nok skiva vært lengre, men det får vi ta neste gang.»

Når det gjelder geografi, bor alle i Trondheimsområdet, men det er bare Vegar og Jørgen som er herfra. Hildegunn er oppdaling, Eirik er fra Målselv og jeg er hedmarking.»

Ravn@Facebook

Jeg likte vokalen, den var typisk for slik musikk, ingen sjokkerende vokalvalgt, men bra. Hva styrte dere inn på kvinnevokal? Lå det litt i kortene, kanskje om dere hadde band dere så opp til som også hadde det? Og var det, eller er det om det oppstår en situasjon, et alternativ å ha mannlig? Noen har jo også begge deler, og mikser.

Jørgen: «Det var absolutt ikke et bevist valg som jeg kan huske, men av en eller annen grunn har vi hatt minst 5 forskjellig kvinnelige vokalister før Hildegunn. Vi har diskutert å ha noe mannlig growl f.eks på noen av sangene, kanskje det kommer. Arvid tar seg av den mannlige biten foreløpig med koring, men nå er og blir Hildegunn frontwoman og det er ikke aktuelt å tenke noe annet.»

Hildegunn: «Det kunne vært artig å prøve ei låt eller flere med gjestende vokal av noe slag, men vi har ikke kommet så langt at det har vært prøvd ut ennå. Vi har nokså forskjellige preferanser innad i bandet når det kommer til favoritter og inspirasjon, så jeg tror nok at som tidligere nevnt bare har blitt sånn.»

Jeg leser litt og gjør litt research, selv om jeg er altfor dårlig til det, men i denne perioden fant jeg et par-tre anmeldelser, som alle var gode. Er det gjennomgangstonen? At skiva og bandet har livets rett og litt til? 

Hildegunn: «Så langt ser det slik ut, og det er jo noe vi setter stor pris på. Det er mye spenning i å ha gitt ut debutalbumet.»

Arvid: «Det er nok ikke så veldig mange flere anmeldelser, vi har vel ikke gjort verdens største jobb for å få den ut til verden utenfor Norge heller. Men vi har vel fått anmeldelser både fra Italia og Nederland, og siden vi jo kun har norske tekster er det artig å lese hva de tolker ut av det.»

Og hvor mye lar dere anmeldelser og tilbakemeldinger fra folk generelt, venner, familie, fans, styre utviklingen? Tar dere konstruktive tilbakemeldinger med dere videre? Eller er det det bandet selv vil gjøre som er 100% det som gjelder?

Arvid: «Dette diskuterte vi faktisk litt på forhånd, og vi har hele tiden sagt at vi skal lage musikk vi selv ville hørt på. Om andre liker det eller ikke får være opp til dem. Men selvfølgelig håpte vi på gode tilbakemeldinger, men det var vel litt for å få opp et skjold om de ikke skulle bli bra. Det som så langt har vært mest interessant i tilbakemeldingene er at det er stor forskjell i hva anmelderne syns vi burde gjøre mer og mindre av. Så du treffer godt med anmeldelsen din!»

Hildegunn: «Vi tar selvfølgelig imot de tilbakemeldingene vi får, det kan være veldig nyttig å få andre ører til å lytte når man har jobbet lenge med ei låt. Det kan være detaljer en selv ikke har tenkt over som andre hører som kan løfte låta. Det er også fint med tilbakemeldingene på ei låt man lar familie eller venner er gode som gir deg litt tro på dette kan blir bra. Men viktig er det uansett at det vi skaper er det vi ønsker å skape og er fornøyde med. Folks meninger vil uansett aldri bli helt like, men vi blir selvfølgelig veldig glade når tilbakemeldingene er positive!»

Jeg nevnte Lumsk i anmeldelsen, som er vanskelig å komme utenom. De ble jo snillere, kanskje tilpasset seg et større aspekt, etterhvert som de vokste litt utover metalrammen de begynte i. Ser du for deg Ravn gjøre det samme om det skjer? Altså, er dere et band som er sjangertro eller er dere villige til å bevege dere fritt om det blir aktuelt?

Arvid: «Som nevnt tidligere er Ravn først og fremst et metalband, og det vil vi nok alltid være. Om vi går i en retning vil det nok heller være mot et enda mer heavy landskap, inntil videre vil være veldig Ravn-tro hva gjelder sjanger.»

Hildegunn: «Vi velger ikke retningen på låtene på forhånd. Når jeg skriver låter hender det jo jeg ser for meg noe med tonnevis av dobbel basstrommer og knusende gitarriff, så ender det opp på en helt annet måte og omvendt.»

Planer for fremtiden? Får vi se Ravn live?

Arvid: «Det blir helt klart muligheter til det, hvis vi får det som vi vil. Men, det skal sies at vi er foreldre alle fem (hvor av siste tilskuddet til Ravn-familien er sønnen jeg fikk 17. mai :)), med ektefelle, hus og jobb, så noen storturné blir nok ikke prioritert med det første. Men vi håper å få til en heidundranes releasekonsert i Trondheim ila sensommeren! Og så håper vi jo at vi kan komme oss litt ut av Trøndelag ila tiden som kommer også.»