Selskap: Fysisk Format

Release: 26.10.18

Oslokvintetten er virkelig ute og kjører med sitt nye album.

Og da snakker vi om å kjøre på riktig vei. De maler og kverner så stort, mørkt og dronete, at jeg vil tro det ble asfaltert både tre og fire ganger. Det smaker både storby, nattestid og håpløshet samtidig som det er vakkert, monumentalt og balsam for sjelen.

Leonov@Facebook

Eucharist, FOR en låt! Her smøres Tårans monotone og stemningsfulle stemme utover de tunge lydlandskapene utrolig kledelig. Og når bandet driver på med sin mørke, rytmiske aktivitet langt der nede, når de får deg til å vugge fram og tilbake og glemme dagen som var, er det Tårans hjertesaft som siver ut via stemmebåndene hennes. Dette er ikke veldig sprekt eller egentlig veldig innovativ, men det gjøres med kløkt og sjel. Dette er mer pleie for en sliten kropp, et utkjørt hode, mer enn det er musikk.

De har godt med tid, de legger seg stort sett i et tempo og bare doomer på. De kaller selv musikken sin postrock, jeg velger å trekke inn doom, og dronemetal, og kalle det doomsoul. Dette er ikke for alle, noen vil kanskje synes det er kjedelig, ensformig, ikke veldig bra, men treffer det deg, at du er der at du setter pris på formen for musikk, er Wake et ypperlig selskap.

Helt siden jeg kjøpte et eks av bandets debut-lp fra Nordic Mission har jeg ventet på nytt materiale. Og når Wake kom følte jeg den som en naturlig progresjon, pluss at de virker å ha funnet seg mer med denne nye. Hva som skjer ved neste slipp blir det spennende å følge med på, i mellomtiden, hvorfor ikke våkne opp til dette?

8/10

Tracklist:

1. I am Lion, I am Yours 
2. Eucharist 
3. Shem 
4. Oceanode
5. Wake