Selskap: Pain City Records

Release: 25.01.19

Rock og metal, en symbiose.

Ikke at Pain City på noen måte er et metalband, men de ivaretar metallen som en liten aperitiff og gjør rocken litt røffere enn det som er vanlig.

Pain City@Facebook

Jeg var ikke solgt på åpningssporet, men følte de løftet en del når Never Stop Fighting ankom sfæren. Vokalen er nok litt av det jeg personlig synes kunne ha vært styrket, men etter litt tid med bandet tilvennes man og det henger på greip.

Pain City@www

Jeg leser flere gode anmeldelser av dette slippet, og skjønner at det rører en del der ute. At det kan minne om Carburetors noen ganger er jo naturlig, i og med at Stian, tidligere gitarist der, er med i Pain City. Det er allikevel litt forskjell på disse to banda. Hos Pain City er det mer Motörhead over mye, men rock’n roll styrer skuta, og det er ikke feil å legge gjengen i skuffen der Carburetors er. 

Helt solgt ble jeg nok ikke, dette er ikke akkurat den musikken jeg spiller for mye. Litt fordi den ofte blir veldig lik mye annet, det er ikke så mange ting man kan gjøre føler jeg. Men Pain City skal ha for å prøve å dra inn enkelte elementer som gjør at de får et lite særpreg.

Flere kule soloer løfter skiva, en del tøft i rytmikken, kanskje hadde jeg ønsket et enda feitere lydbilde, gitarlyden burde vært en vegg, og selv om vokalen fungerer bra, er det kanskje den som er et lite ankepunkt for meg. 

Gjennomført, bra rock’n roll, men som nevnt er denne sjangeren litt begrenset, og jeg vil tippe at man må være i målgruppen for å få full uttelling. Hiv deg rundt og søk opp andre anmeldelser, du får nok en større innsikt hos nisjemagazinene.

6,5/10

Tracklist:

1. Alive And Free
2. Never Stop Fighting
3. I Shout It Out Loud
4. Do Or Die
5. Jack Of All Trades
6. Today I Ain’t Myself
7. Swallowed By The Flames
8. Cannonball On Fire
9. Rock Them All
10. Klatre Opp Igjen