Selskap: Listenable

Release: 05.10.18

Bak den festlige/pinlige coverarten skjuler det seg helt ok black metal. 

Thron er ikke dårlig, men de er av den typen band der man blir sittende og vente på at noe riktig spennende skal skje. Musikken skurrer aldri. Skiva er verken svak eller irriterende. Den bare er. Låtene kommer og går og høres for så vidt bra ut, men etter endt lytting er alt borte vekk. Minner er ikke skapt. 

Thron@Facebook

Kort beskrevet: Gjengen sysler med melodiøs black metal slik man kjenner godt fra våre svenske venner. Tempoet er stort sett høyt, men låtene inneholder nok skifter til at de ikke blir monotone. Leadgitaren får mye plass og boltrer seg tidvis. Vokalen er grim. Det hele er velspilt og godt gjennomført. Produksjonen er distinkt og verken necro eller polert. 

Kjente virkemidler altså, uten at det er det som gjør skiva tam. Litt vanskelig er det å peke på hvorfor Thron påvirker meg i liten grad. Er det fordi jeg har hørt så enorme mengder likelydende metal før, hvorav de beste er mange hakk fetere? Er det fordi bandet føles for kontrollert slik at den genuine råskapen black metal ofte besitter ikke finnes her? Eller kanskje begge deler? Eller noe annet? Jeg er usikker. Det eneste jeg vet er at dette ikke tiltaler meg særlig og at skiva vil kunne falle i smak hos mange av dere lesere, men ikke de som omfavner black metal av den rå og/eller krevende sorten. 

5/10

Tracklist:

1. Beyond the Gates
2. Bloodred
3. A Spark of Divinity
4. Dead Souls
5. Hidden in Shadows
6. A Glorious Ride
7. Liturgia
8. Blood of Serpents
9. The Wrath of Gods
10. The Shrines