Selskap: Private

Release: 19.07.19

Norsk progressiv rock.

Denne gjengen er litt snille for meg, men de viser tenner noen ganger. 

Gone Rogue@www

Musikken er flytende, progressiv, og er nok mer rock enn metal. Åndalsnesbandet viser et bra nivå på det instrumentale, og leker seg fint samtidig som de er tilbakelent. Musikken er ikke på scenekanten med for mye energiske utløp, og med det begrenser de kanskje nedslagsfeltet litt. På en låt som Bound får jeg mer hint av Sting enn hardrock, selv om denne nok er noe av det roligere på skiva.

Storparten av innholdet på Resolve er veldig likt, men låter som Shadows og Out Of Time skar litt ut av løypa. Mitt problem var nok at vokalen og tempoet/de instrumentale løsningene i stor grad ble løst veldig ensformig gjennom et helt album. Det har naturligvis noe å gjøre med mine musikalske preferanser. Uansett er nok Gone Rogue litt for snilt for meg. I seg selv betyr jo ikke det at bandet leverer dårlig, i sin sjanger er det mye tøft på Resolve, enkeltlåter fungerer bra. Samlet var det litt dose for meg.

De røffe innslagene på Curtain Call noteres som pluss i min bok. Og jeg vil tro dette bandet har litt å ta av live, at låtene får litt mer guff enn på skive. Produksjonen holder litt igjen, men det er slik de har valgt å presentere seg.

Sjangeren er progressiv rock, og noe kan falle i samme skuff som det vi husker Pedestrians Of Blue leverte når de var aktive. 

5,5/10

Tracklist:

1. Shadows
2. Out of Time
3. Curtain Call
4. Bound
5. Prone
6. Grasping Straws
7. Onyx
8. In Hindsight
9. Two Souls
10. Trials and Errors