Kveldens arena var Vaktbua, som er en knøttliten livescene lokalisert i inngangen til Odderøya. Der var det duket for tre band, dessverre misset jeg mandalittene i Restless Revolver grunnet omstendigheter, men kom akkurat i tide til å få med meg stonertrynene i Leafy.

Hovedattraksjonen var Haunted By Silhouettes, som er på turne for tiden. Trønderne representerer ikke sjangeren (melodiøs og extrem metal) man ser veldig ofte på Vaktbua, og selv om det var et fungerende rammeverk som presenterte låtene bra, er det litt å gå på i forhold til lydproduksjon der. Men alt tatt i betraktning var det en bra opplevelse, det er spennende å se et band på en så liten scene, med minimalt med stash, og som da må bruke attityden og låtene som hovedverktøy.

Nytt album kom nylig, les intervju og anmeldelse her på Heavymetal.no, som naturlig var fokus i valget av punkter på setlisten. De spilte en eldre låt, som jeg ikke husker navnet på, tredje ut mener jeg, som ble satt litt i skyggen kontra de nye. Den ferske skivas innhold har en kroppsmasse som virker å fungere hakket kvassere live. Det er et større sound, feitere arrangering, mer vekt på å få ut låten til folk.

Deadlock er en favoritt fra sisteskiva, den knuste. Jakta liker jeg svært godt, den hadde bittelitt å gå på i forhold til det jeg hadde forventet. Men hele konserten viste et band som visste hva de ville, og de jobbet veldig bra sammen. Horns føres også opp med positivt fortegn.

En solid grunn til at bandet er så frampå, og som er en utrolig styrke når de kommer seg på større scener og klatrer, det er frontfigur og vokalist Mathias. Ålesunderen er et funn i å lede bandet i krig, helt klart. Pluss for en veldig bra og dyp growl, mange fikser det på skive, å fikse det live er ikke alltid skjer. Også gitarist Stian viste seg å være en som slåss litt om rampelyset, og i slike band som spiller slik metal er det avgjørende at man hugger og skriker på scenekanten. 

Jeg hadde gjengen på bucketlista, og er glad for å kunne krysse av å ha sett de. Og jeg vil definitivt benytte sjansen om det dukker opp flere muligheter.

Leafy åpnet kvelden for meg, og de par gangene jeg har sett de før har etablert et ønske om å gjenta opplevelsen(e). Jeg har alltid likt 70-tallsmusikk, og vokste opp med Hawkwind, som tidvis var hivd inn i med metalband på diverse samleskiver. Leafy er ikke psych, de er stoner, men de to sjangrene smelter sammen på enkelte punkter. 

Soundet de har klart å hanke inn, mye takket være gitareffekter og spillestilen til Josh på gitar, er fenomenalt fett. Jeg liker slik musikk, like mye som jeg alltid har vært antidrugs, ha-ha. Man må ikke være påseilet for å nyte god stoner, og Leafy har nok melodier og fete grooves til at de fleste vil bevege en eller annen kroppsdel underveis. 

Bassist nå, etter at de kom sammen igjen (skive nummer to er på vei), er Roger, gitarist i Tranqidiots. Han var i godt humør denne kvelden og stod for en stor del av underholdningen, også mens Haunted By Silhouettes spilte. En knallsterk gitarist og allsidig musiker, denne karen skal man ikke undervurdere.

En flott kveld, og hvor Vaktbua føles som om man sitter hjemme i stua og ser bandet  spille. Jeg takker for meg, og oppfordrer folk til å likestille det å se tv, film, lese bok, gå på kino, med livemusikk. Banda fortjener det, vi klarer å snike oss ut et par timer, og alle er happy. 

Ræva bilder av en som ikke skjønner at man ikke kan banke takten mens man knipser. 

Haunted By Silhouettes på de to øverste, Leafy i bånn.