Selskap: LL Records

Release: 12.08.19

Trøndersk prog som falt svært godt i smak.

Allerede når første tone av tittelkuttet snurret igang, var jeg solgt. Denne litt halvskitne og organiske følelsen man får fra enkelte av Coloursbanda. Håkon på tangenter har skjønt det, makan. Du kan pinaø komme unna med mye dritt om man bare har dette teppet av godlyd over seg. 

Mater Thallium@Facebook

Gitar og trommer trakteres av ikke ukjente Geir Larzen, kjent for de fleste for blodnerding via sitt engasjement i Norway Rock Magazine, tidligere Metal Shuffle og Monster. Og det er en flott tromming her, både framføringen og lyden gjør at det jeg svetter i barten. 

Innstikk av galskap sikrer at det ikke blir kjedelig., De har med seg en kvartett som gjester på fløyte, fiolin og death trombone. Alt dette samlet med bandets greit lange liste over instrumenter, fullfører verket. Det eneste jeg satte fingeren på er vokalist Petter, som i enkelte partier låter litt anstrengt. Men på det jevne er han på stell, og musikken er såpass fet at om du ikke finner foten i vokalbiten, funker det allikevel. Sjekk jobben på Familicide, der ligger han sykt bra.

Det er også tydelig at noen i lineupen er glad i Devil Doll, for tonene på pianoet i starten av nevnte Familicide er som å høre DD. Også fortsettelsen ligger her, pluss at man merker Morte Macabre i store deler. Og det er ikke referansene som peker mot ripoff, til det er referansene for søre og bra. Det er å la seg inspirerer som gjelder her. 

Og slik fortsetter skiva, det skjer saker hele tiden, det er aldri kjedelig, det er stort sett bare bra greier de snyter ut – og jeg har mulig fått et nytt norsk favorittband.

8,5/10

Tracklist:

1. Mirrored Whirlwinds
2. Familicide
3. Desolation Throne
4. Fading Faces
5. Womb Raiding
6. Suffer The Undead
7. Regaining Sanity
8. Plaintive Recurrence