Du kan vinne en kassett med svart metal.
Imperial Child finner retningen
Bilde, fotograf: Milla Slettebø
Christer begynner vi å bli godt kjent med her på Heavymetal.no, flere skiver med Critical Solution, og nå en videreføring med Imperial Child, ligger i systemet. Albumet var planlagt gitt ut 100% på egen hånd, men det tilkom hjelp på promoteringssiden i form av Bart Gabriel og hans Gabriel Management. ‘Compass Of Evil’ har logoen til Soulmaker Recordings påført, som er bandets eget selskap.
Metallen er ikke typisk det vi hører nå, men forankret i en litt mer riktig ånd. Imperial Child legger seg altså ikke opp mot de typiske bølgene som skyller over oss.
Da var endelig skiva ute, og det har den vært en tid når dette intervjuet publiseres. Det føles godt Christer?
«Det føles helt fantastisk ut! Det har vært en lang prosess, men det var bare morro som alltid. Så når man sitter med det ferdige resultatet er følelsen god.»
Og bare for å få det unna, Critical Solution, hva skjedde der?
«Når vi startet å jobbe på denne plata var vi fortsatt Critical, og Eagle og jeggjorde all innspillingen selv. Etter den første delen av studioprosessen kom vi til et punkt hvor vi (Eagle og meg) ville tenke nytt, blanke ark, en ny start rett og slett. Musikkstilen endret seg, noe den forsåvidt gjorde på alle Critical-platene, men denne gangen var det såpass mye at alt var på plass for å starte på nytt.
Storywise henger det jo fortsatt ganske greit sammen. Så er det jo også det faktum at vi to rett og slett ville mer en de andre to, ikke at det gjør noe. Jeg og
Andy
(
LaRocque
) skrev et par låter sammen, hvor
Eagle
som vanlig laget teksten. Det ble spilt inn, og det er låter som blir sett fra Wallace Green’s (Critical’s main character) side på samme story som er på den nye Imperial Child-skiva. Det er dog ikke noe som blir prioritert å få ut med det første.
Så Critical Solution er vel på en såkalt hiatus, og jeg ser ikke for meg at det skjer noe mer på den kanten med det første.»
Dere planla å slippe Compass selv, men ble snappet opp av Gabriel, det var på hengende håret, ikke sant? At du ikke hadde planlagt noe annet enn selvfinansiert utgave?
«Det er mer sånn at Gabriel gjør promotion for oss. Vi har jobba sammen før og det funket bra da. Det er jo fortsatt en selvfinansiert utgave som de gjorde promotering for, du kan jo egentlig kalle det en enda mer selvfinansiert utgave, he-he.»
I motsetning til å gjøre alt selv, hva tjener du på å knytte bånd til Bart? Er det nettverket som teller mest?
«Det er jo som all promotering der ute; det finnes sinnsykt mange tullinger som tror at de driver promotering, men egentlig bare casher inn 100 euro her og der på unge band som vil ha hjelp til markedsføring. Vil tro mange har vært der, meg selv inkludert. Bart er om ikke annet en ærlig type som har et ryddig nettverk, og som sier det han mener. Det vi tjener på dette er ekstra radiospilling, intervjuer og reviews. Det får man vel aldri nok av. Så sammen med å promotere oss selv, får vi en god del ekstra ved å bruke Bart.»
Og Soulmaker Recordings, er det eget selskap?
«De finansierte hele plata vår, men ja eget selskap, he-he. Full kontroll på alt, ingen som vil endre på artwork eller noenting.»
Du har jobbet lenge med disse låtene, og vært flittig til å promotere på Heavymetal.no, som jeg setter stor pris på. Vil promoteringen bli avlastet nå, eller kommer du til å holde tøylene noenlunde i samme grep framover?
«Vi setter utrolig stor pris på det du gjør for oss, og vi vet jo alle at du er hele Norges metalguru, så det skal du ha. Tøylene vil bli holdt ja. I skrivende stund kommer jo mye an på det som foregår i verden, men Imperial Child har kommet for å bli.»
Hvordan ser lineup-en ut? Er det kun du og trommeslager igjen fra Critical? Beklager, jeg kjenner ikke til de andre veldig godt, og har ikke full oversikt.
«Yes! Vi har kjent hverandre i 165 år. Hans tekster er det mine låter behøver for å fungere – og vice versa. Sånn skal det være rett og slett. Vi er som sagt like gærne begge to, og vil det samme, og det er jo sånne folk man må ha rundt seg når det kommer til band osv.
På bass har vi Vasily Silura, som kommer fra Belarus. Han har tidligere spilt i Kliodna, som var mer i gata til Nightwish, men han funker perfekt i Imperial Child. Samtidig har han samme giv og vilje som oss to andre.
Så det er lineupen i skrivende stund. I livesetting er det jo behov for ekstra musikere selvfølgelig. Planen nå er at vi er coremembers, så har vi med livemusikere når den tid kommer.»
Du har opparbeidet deg en del kontakter, og fått drahjelp fra blant annet Andy LaRocque i form av produsering og gjestesoloer, og ikke minst Arthur Brown. Det er viktig med slike små linker for å stikke seg fram, du er enig i det?
«Det er jeg enig i, både som fan og som artist. Samtidig er man jo fan av disse folka også. Det å lære dem og kjenne privat, og lage musikk sammen, det er jo helt hinsides når man virkelig tenker over det. Det er noe av det mest spesielle og surrealistiske jeg har opplevd, når Arthur stod og hoppa foran mikrofonen og sa I Am the god of Hell fire på vår låt, og bak spakene sitter Andy. Det er sånn man setter pris på å være en del av. Han har et hav av historier, alt fra at han lurte til seg en lederstilling for et snekkerfirma på 70-tallet til at han og Jimi som han sa, og mente Hendrix, spilte sammen i Paris. Andy har jo blitt en god venn ,og som producer er han rå. Det florerer av ideer og magi i det studioet der. Man har med seg det man tror er fantastiske låter ned dit, så blir det bare tusen ganger bedre.»
Nå vet jeg ikke om Imperial Child hadde planer om turnering, men mye stoppet jo opp i disse smittetider. Hva var konsekvensene, om noen, for dere?
«Det er nok verre for mange andre band det her. Vi hadde vel kommet litt ut i snakke om-stadie med tanke på en turne, men alt er jo som du vet lagt på is. Så det er egentlig et par baller i lufta, men de forblir jo der en stund, og alt kommer an på når ting går tilbake til normalen igjen egentlig.»
Coveret, hvem står bak?
«Det er Mario Lopez. Fyren er genial. Det er jo selvfølgelig på grunn av at han er den han er, men det hjelper jo også med tanke på at historiene er linket til Critical, og at han gjorde coverene der også.»
Og hva vil du si med bandnavn, tittel og bilde? En kortfattet forklaring av konseptet kanskje?
«Bandnavnet henger litt sammen med konseptet, der Imperial Child’s main character, William, er arvingen til Critical’s
main character, derav The imperial Child. Denne plata blir som sesong 1 av historien. Neste plate blir sesong 2, ja du skjønner.
På denne skiva har vi William Green, hans kjærlighet Priscilla, The devil and the buccaneer. Det er disse som er hovedrollene idenne delen. Vi er på slutten av 1600-tallet, piratskip, legender, The Devil’s Island etc. Man må bare lytte rett å slett, he-he.»
Ser du for deg Imperial Child klare å befeste seg i metalscenen da? Det er jo reeeelativt pakket, og man skal ha mer enn talent for å klare å overleve. Og Imperial Child er i tillegg litt annerledes i uttrykket enn storparten av stilene som selger. Dette er vel tanker som har slått deg?
«Absolutt, det er tanker man har hatt det. Samtidig tenker jeg at vi spiller inn musikk, folk kjøper t-skjorter og cd’s, vi får være kreative og får gitt ut den kreativiteten. Samtidig, som vi har snakket om, har vi gjester her og der som personlig betyr mye. Det er jo bare moro.
Så jeg vil si at det er en fin og ryddig vei å være på når man er på vei mot målet sitt.»
Hva inspirerer deg da? Ikke bare når det gjelder musikk, men livet generelt? Filmer, musikk, mennesker, hva består kildene til inspirasjon av?
«Det kan være så mangt. Nå lager jo jeg kun musikken, men kan jo noen ganger prøve å blande meg inn i konseptet selvfølgelig. Da blir det i form av en idé, gjerne inn mot Horrorgrenen. Så skriver Eagle det eventuelt inn i sin historie. Dette er snakk om små detaljer selvsagt. Han skal ha diger cred for alt arbeidet han legger ned der, og hvor han tar det fra vet ikke jeg.
Det som inspirerer meg når jeg lager musikk kan ofte være en atmosfære, følelse eller et inntrykk. Jeg blir ikke akkurat uinspirert av å se Jack Nicholson i The Shining (He-he, om så hadde man nok tenkt seg to ganger om før man dro på hyttetur med deg 🙂 – Yj), eller en god psykologisk horrorfilm. Vi har jo en del intro- og outro-er som kanskje er mer inspirert av filmer/filmmusikk enn noe annet.
Musikk hører jeg konstant på, om det er Billy Joel, Jon Oliva, eller The Darkness, Death osv. For meg er det viktig med variasjon.
Når det kommer til dette livet, er det nok av ting å bli uinspirert av, he-he. Mennesker inspirerer både positivt og negativt, samholdet man ser på Heavymetal.no i disse tider er inspirerende. Han der oppe inspirerer meg. Å ha fokus på å være rundt folk som man trives med og å se de positive sidene av ting. Man er sin egen lykkes smed. Det er inspirerende det.»
Man bukker og neier, det er fryktelig koselig å ha deg her på Heavymetal.no, som ønsker bandet alt godt framover. Avslutt gjerne om du/dere har noe å dele :).
«Det er vi som takker og neier! Takk for promo og all hjelp! Det settes pris på! Til alle som har lyttet eller vil lytte retter vi også et digert takk!»