Det foreligger en oppdatering fra Sepultura-tributebandet fra Sørlandet.

Live

Erik, trekker av de tykke strengene og utøving av vold mot stemmebåndene, forteller at livesettet nå er øvd inn. «Vi bedriver kun med terping for å gjøre dette pansertight!!» brøler han. Og det vil bli mulighet til å sjekke ut hva de har bedrevet tiden med denne høsten når liveaktiviteten starter. «Vi har mottatt interesse fra større aktører og festivaler allerede før noen har hørt en strofe, så flere enn oss har troen ser det ut til, he-he.» Han påpeker at de har lagt seg på et «…h
øyt nivå hva gjelder kvalitet på alt, alt fra musikk til scenerigg skal være top notch.»

Erik er forståelig spilleyr og klar til å presentere dette sammen med gjengen, som du leser litt om under her, i et tidligere intervju. «Vi har trykket opp backdrop og ampflagg i beste Sepultura-ånd, og vi gleder oss masse til å detonere live for folket med dette!»

Setlisten er en salig blanding får vi vite, jeg kommer tilbake til den når gøtta er klare. «Vi har lagt oss tett opptil hva Sepultura selv spilte på bandets siste verdensturné med Max i 1996.  Det blir også en rotering av låter ved flere konserter da vi fortsatt har et hav av låter som skal i sekken.»

***

Intervju
 fra 03.02.20:

I Vennesla rett utenfor Kristiansand skjer det saker. Jeg har kjent eimen av brasiliansk thrash en tid, og nå er det på tide å presentere et tributeband som ikke har konkurrenter i Norge, ikke i stor grad på internasjonalt plan heller vil jeg mene. Med en lineup som har band som Trial Of Tears, Green Carnation, Tranqiditos og Harm oppført på cv-en, er det instrumentale sikret. Og noen av denne gjengen har også greit forsvar i å være fans av Sep i relativt tidlige år. 

Bilde: ©Straighate

Når ting begynner å skje vet jeg ikke, men bassist og vokalist Erik Andreassen (også i nystartede Myhrr), drar inn startgropa på hvor og når. «Men det blir jo et liveband, helt klart. Jeg ser for meg at vi må ta med oss dette til scener rundt om i landet i år. Denne musikken er jo lagd for å spilles live, og jeg tenker dette vil skape litt blest når vi kommer i gang.» Og det er planer om å lage en presentasjonsvideo i en eller annen form, jeg holder dere oppdatert. 

Et par av medlemmene er jo aktive i band som spiller en del ute, «…det må jo også times litt innimellom da alle driver på i andre band, så er det bånn gæs med Straighthate etterpå.»

Nicolay har nettopp kommet hjem fra Spania etter noen jobber med et band han er med i, og Roger og Jonathan har også et Faith No More-tributeband som har våknet litt til live igjen. 

Hva er så medlemmenes forhold til dette bandet?

Erik forteller at det for han startet med Arise, «…rundt 1991 eller noe sånt.» Da var Erik 10 år, en alder man oppdager mye nytt innen musikk følge Erik. «Før dette hadde det gått i alt av det klassiske med Kiss, W.A.S.P. og Mötley Crüe, som var starten for meg. Jeg oppdaget vel Metallica og Sepultura på samme tid der, og ble veldig trukket mot de kjappe taktene som ikke jeg hadde hørt før. Det ballet på seg enormt på den tiden, med band. Og alt fra W.A.S.P. til Sep til Napalm Death ble min greie. Men da altså med Sepultura som var mine soleklare favoritter.»

Jeg har hatt noen opplevelser som det Erik forklarer skjedde med ham når Arise dundret ut av høyttalerne første gang, «…holdt på å dette ut av stolen», og han trekker fram introen og verset på tittellåten; «…en helt hinsides følelse husker jeg. Deretter handlet jeg alt med dem etter det, og fikk samme greia med Beneath the Remains! 2 skiver jeg anser som noe av det sykeste som har blitt lagd av thrash. Schizophrenia har også masse gull, men for meg personlig er det på BTR det tar helt fullstendig av. Jeg ble jo hardkokt fanboy med en gang.»

For mange var jo de to skivene, ‘Arise’ og ‘Beneath’, favorittene til folket. Men ganske mange jeg kjente, de litt yngre, omfavnet det som kom etterpå. Også Erik. Som da er litt yngre :).

«Når de viste nyere sider av seg selv på Chaos AD og etterpå Roots, slukte jeg alt rått. Begge er banebrytende skiver som står som en bauta den dag i dag. Det er bare gull å spore over hele linja der for meg. Så toppet alt seg når vi endelig fikk se de live på Rootsturneen. De spilte på Kalvøya i 1996, og der var jeg og Jonathan . Det var så magisk som det går an, og dette er fremdeles min sterkeste konsertopplevelse noen gang! Så hører det med til historien at Max brøt med bandet det samme året, vi fikk altså akkurat sett de før bruddet. Og Sepultura ble aldri det samme. Men det må nevnes at sisteskiva dems, og det nye låtslippet er knall. Så det vi nå gjør er for å hedre det klassiske Sep med de klassiske skivene. Det blir jo et låtspekter i alt fra disse viktige 10 årene, med hovedvekt fra Beneath til Roots.»

Roger er en fantastisk gitarist, som imponerte og imponerer stort med sine extreme hardcore/punkt/thrashgreier i Tranqidiots. Metal og hardrock kom inn i livet hans rundt 4-5 årsalderen, hvor band som W.A.S.P., Kiss, Twisted Sister og Maiden gjorde inntrykk. Og Black Sabbath. Og han har fartstid som en gal fyr med mange sprø stunder på scenen med band i flere sjangere. En allsidig rakker. Roger oppdaget Sep rundt 12-13 årsalderen, med Arise og Chaos, og vektlegger Roots som «…spesielt feet når den kom, siden den var nyskapende og annerledes. Sepultura er dritfett, bedre enn både Metallica og Slayer. De er grunnleggere for mye hardcore og thrash som for eksempel Hatebreed, som er helt fantastisk. Og jeg er jo thrasher, da kommer man ikke utenom Sepultura :)».

Nicolay? Han kjenner vi godt til fra hans tid i Harm, thrasherne fra Mandal, og i dag som gitarist i metalcorebandet Sobre Todo Nombre. Nicolay påpeker at han jo er litt yngre enn de andre, og «…jeg oppdaget ikke Sepultura før rundt 2005. Da var det Arise og Beneath som gjaldt. Og da var jeg vel rundt 15-16 år.»

Trommeslager Jonathan kjenner vel alle til? Nå i Green Carnation, fortid i Trail Of Tears og Sirenia? Nå vet du det uansett :). Han forteller at han, som Roger, var rundt 12-13 når brazilianerne inntok hverdagen, og da var det «…Chaos AD-skiva. Jeg ble superfan og superinspirert. Arise, Beneath, Chaos AD og Roots er mine favoritter! Husker faktisk at Erik og meg spilte i et Sepultura-, Pantera-, Machine Head-coverband sammen rett etter Chaos AD kom ut, som vi kalte Sepultera ;). 

Jeg tror dette Tributebandet kan bli riktig så bra :-).»