Selskap: Aftermath

Release: 26.06.20

Svensk metal på norsk label.

Descend@Facebook

Det er hardt, stemningsfylt til tider, litt post, biter av thrash, død og svart, med en moderne touch. Jepp. Svenske Descend har mye ved seg, men sluttsummen er ikke nødvendigvis innovativ. Selv kaller de musikken sin progressiv deathmetal, som godt kan være en bedre forklaring. 

Ofte tok jeg meg i å finne et sound i låtene, stemninger, mer enn detaljer og teknikk. I seg selv er det noe jeg personlig liker, at band har noe mer enn bare det å spille fint og fjongt. Gitarsoloene er i samme leia, de snirkler seg fram og er mer enn bare showmakeri, de har en mening, og kler ofte låtene bra. 

Det er variert, innholdet på The Deviant. Åpningsintroen er kul, litt lang, men setter en forventning, som jeg ikke helt føler følges opp på neste låt. Det er bedre spor. Lily og Wallow ble mine favoritter, og også avslutningssporet føyde seg inn i rekken av plusser. Så, litt mer enn halve utgivelsen ble bra, resten var ok, men kom litt i skyggen. 

For fans av? Hm. Litt Opethsk i enkelte deler, litt utfordrende teknisk, en del variasjon på vokal, en del growl, en del clean, oppskriften er ikke ny, men funker greit. Vokalen, der den endret seg fra ren til skrik på Wallow var veldig kul, der fikk jeg den stemningsfulle vibben på de. 

6,5/10

Tracklist:

1. Avalin
2. Blood Moon
3. The Purest One
4. Lily
5. Wallow
6. The Deviant

The Deviant by Descend